Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse Film «Rambo: Last Blood»

Plaskende voldelig

En interessant avrunding av Rambo-serien, men ingen spesielt god film.

«Rambo: Last Blood»

3 1 6

Action

Regi:

Adrian Grunberg

Skuespillere:

Sylvester Stalloe, Paz Vega

Premieredato:

20. september 2019.

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

«Rambo: Last Blood»

«Interessant avslutning av Rambo-sagaen, men ikke spesielt god»
Se alle anmeldelser

FILM: «Rambo: Last Blood» er ikke en spesielt god film, men det er gøy å diskutere den likevel. 37 år har gått siden Sylvester Stallone for første gang vandret inn på kinolerretet som Vietnam-veteranen John Rambo, lang i ragget og arrete på overkroppen, i «First Blood» (1982). Tittelen var talende: Rambo skulle meie ned folk for fote i løpet av filmen, men det var tross alt de andre som begynte. Regjeringen sendte ham til Vietnam som såkalt «Green Beret», der han fikk med seg både uovertrufne krigerevner og tunge traumer hjem igjen. Etterpå ser både politiet og lokalmiljøet på ham som en farlig fremmed. Det er ikke fred å få noe sted.

Frem med kniven

Bare gjennom tittelen markerer den femte filmen i serien, «Rambo: Last Blood», at den er en slags avrunding av hele sagaen. Etter den forrige filmen, den sadistiske og ganske smakløse «John Rambo» (2008), har Rambo slått seg ned på familieranchen og lever i tilnærmet harmoni sammen med husholdersken og hennes barnebarn, Gabrielle (Yvette Monreal), som er blitt en slags surrogatdatter for den aldrende drapsmaskinen. Men det kan naturligvis ikke vare, og snart har Gabrielle rotet seg borti en meksikansk mafia som tjener store penger på trafficking av unge jenter. Det sier seg selv at Rambo må finne frem kniven igjen.

Ren tragedie

Noe av det spennende er at «Rambo»-serien har tviholdt på sitt mørke og ganske depressive verdenssyn. For Rambo er verden i konstant krig. Det er kanskje noen korte øyeblikk der man kan late som om krigen er over, men er der bestandig, og kan når som helst bryte inn i livet ditt igjen. Dette gir filmen en viss tyngde. «Rambo: Last Blood» er en kompromissløs tragedie, der ikke alle aksjoner lykkes og der Rambos alder gjør, heldigvis, at han ikke alltid vinner slåsskampene sine. Det som gjenstår da, er hevn.

Og det er der det butter litt. Hva du synes om «Rambo: Last Blood», avhenger av om du er en som blir oppglødd av å se veldig slemme folk få plaskende endelikt, der du hører ben som knekker og blod som surkler. For denne anmelders del er opplevelsen både forutsigbar og litt ubehagelig, den fremkaller en reaksjon som er en blanding av «uæh» og «gjesp». Det er ikke scener som har noen sterk dramaturgi: Du har sett Rambo forberede våpenarsenalet sitt, og så ser du det bli brukt på akkurat den måten du tror.

Men historien er også verd å diskutere fordi den så til de grader er et barn av sin tid. Denne versjonen av Rambo er prepper-Rambo, mannen som har gjort om hjemmet sitt til en uinntagelig borg, eller rettest sagt til et våpen, fordi han ikke kan stole på noen institusjoner eller strukturer. «Rambo»-serien har alltid hatt dyp mistro til myndighetene som motto, men måten det kommer frem på i siste kapittel føles veldig 2019.

Bare klisjeer

«Rambo: Last Blood» skjemmes ellers av at ingen har bydd seg om å skaffe hovedpersonen verdige motstandere. Den kjipe meksikanske mafiaen ligger øverst i klisjéskuffen, og ingen sier eller gjør noe som du ikke har sett tusen ganger før. I en film som tross alt både er påkostet og imøtesett av en stor fanskare er det skuffende at ingen har orket å tenke én selvstendig tanke om hva og hvem Rambo egentlig slåss mot.

Rambo selv er ålreit. Sylvester Stallone har alltid hatt stor troverdighet i rollene som fåmælte outsidere, som synes det er lettere å snakke med nevene enn med munnen. Men det merkes at Rambo-skikkelsen er en enklere skapning enn Stallones andre, berømte slåsskjempe, Rocky, som er en langt mer fascinerende hovedperson i en annet lang og langt bedre filmserie. «Rambo: Last Blood» er interessant som symptom i tiden og kapittel i en saga, men i seg selv er den fort sett og fort glemt.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling