I Dagbladet 29. juni skriver professor Einar Kringlen at ex.phil. bør «flyttes til slutten av studentens studium» - uten at dette er nærmere spesifisert med tanke på semester. Kringlens argumentasjon er velkjent for dem som i mange år har undervist i, og deltatt i utviklingen av, emnet. Plasseringen av ex.phil. er for oss et «evig» tema som det er ulike syn på.

Jeg har således ingen problemer med å nikke gjenkjennende til det Kringlen skriver. Hans konklusjon følger likevel ikke slavisk, eller «logisk», fra premissene han argumenterer ut ifra. Grunnen er at ex.phil. har en hel rekke funksjoner og skal ivareta mange hensyn ut over det Kringlen helt riktig påpeker.

Et hensyn er at man tidligst mulig bør lære seg akademisk skriving, uavhengig av hvilket fag man ellers studerer. Ved NTNU ivaretas dette hensynet bl.a. ved innlevering av obligatoriske ex.phil.-øvinger som alle studenter må få godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

En viktig funksjon er at vitenskapsteori-delen i ex.phil. tidlig introduserer studentene til andre fag enn sitt eget, slik at de allerede i starten «vaksineres» mot en snever oppfatning av hva vitenskap er: Hva kjennetegner mitt eget og andres fag som vitenskaper? Hvorfor brukes ulike metoder og forklaringsmodeller innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap, humaniora og medisin, og kan man ha sikker viten?