Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Engangsplast

Plastbergene blir ikke mindre av et forbud

Vi må ganske snart klare oss uten engangsbestikk og rørepinner i plast. Det skal nok gå veldig fint. Men løser vi plastproblemet?

SORTERER FORGJEVES?: Kildesortering alene ikke er nok. Skal vi være villige til å sortere plast, må vi kunne stole på at den gjenvinnes. For hvem vil vel sortere plast til forbrenning, spør innsenderne. Foto. Shutterstock / NTB Scanpix
SORTERER FORGJEVES?: Kildesortering alene ikke er nok. Skal vi være villige til å sortere plast, må vi kunne stole på at den gjenvinnes. For hvem vil vel sortere plast til forbrenning, spør innsenderne. Foto. Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Miljødirektoratet la nylig fram et forslag om å forby en rekke engangsprodukter i plast. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen ønsket forbudet velkommen, og vi må ganske snart klare oss uten engangsbestikk og rørepinner i plast. Det skal nok gå veldig fint. Men løser vi plastproblemet? Vel, vi får kanskje færre sugerør i norsk natur, men plastbergene på norske lagre og røykskyene fra norsk emballasjeplast som brennes i Tyskland vil ikke bli mindre.

Skal vi for alvor ta tak i plastutfordringen, må vi få på plass en nasjonal sirkulærøkonomi for plast. Det kan vi få til ved å sørge for at plastgjenvinning blir til god butikk for alle parter.

Vi har i årevis fokusert på kildesortering, men denne høsten har tilliten sorteringssystemet baserer seg på, fått noen kraftige riper i lakken. Vi har kunnet lese om trailere med norsk emballasjeplast som kjøres til Tyskland for brenning, og om pinlig lave gjenvinningstall.

Dette viser at kildesortering alene ikke er nok. Skal vi være villige til å sortere, må vi kunne stole på at plasten gjenvinnes. For hvem vil vel sortere plast til forbrenning? Svaret er, selvfølgelig, nesten ingen.

Norsk avfallsbransje ligger i verdenstoppen innen innovasjon og teknologiutvikling, og det må vi benytte oss av.

ROAF har, i samarbeid med TOMRA, etablert verdens første helautomatiserte ettersorteringsanlegg for plast. Våre maskiner bruker nærinfrarød-sensorer og luftrykk til å gjenkjenne og sortere ut fem ulike plastkvaliteter. Dette er en forutsetning for å kunne selge plasten som samles inn videre. Jo bedre sortert renhet og kvalitet på det resirkulerte materialet, jo større gjenanvendelse og bedre pris i markedet.

Så, hvem vil bruke norsk plastavfall i produksjon av nye produkter? Svaret er dessverre, også her, nesten ingen.

Det europeiske markedet bugner av plast, og det er tøff konkurranse om å få solgt plasten til gjenvinning. Skal vi løse plastfloken må vi få på plass gjenvinning og produksjon av resirkulert råvareplast i Norge eller Skandinavia. Men vi trenger politisk drahjelp for å etablere anlegg for dette. Får vi det, er vi et steg nærmere å løse plastfloken.

Og vi har dårlig tid. Innen 2025 krever EU at 50 prosent av all plastemballasje skal gjenvinnes. I år gjenvinnes bare 21 prosent av plasten fra norske husholdninger. Mye må skje på kort tid.

Siste steg for å slutte plastsirkelen, er å sørge for kjøpere av resirkulert råvareplast. Dersom Norge krever bruk av resirkulert materiale i nye plastprodukter, sørger vi for etterspørsel etter resirkulert plast, og vi får et marked for plasten som i dag hoper seg opp eller brennes. Når markedet blir stort og velfungerende nok, vil lønnsomheten komme og kommersielle spillere finne sin plass i plastuniverset.

Å tilrettelegge for lønnsomhet betyr ikke bare at vi får en sirkulærøkonomi som er bra for miljøet, men det skaper også grunnlag for profitable forretningsmodeller og grønne jobber.

Vi er selvfølgelig glade for forbud mot engangsplast og alle andre gode tiltak, men vi venter fortsatt på de virkelige dyttene fra politisk hold. Regler, krav og insentiver som kan bygge et system der Ola nordmann kan være sikker på at yoghurtbegeret hans ikke blir røykskyer over Tyskland.

Avfallsbransjen er klar til å ta tak i utfordringen – spørsmålet er om politiske myndigheter er villige til å bli med.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media