LEDET AN: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
LEDET AN: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen.Vis mer

Marin forsøpling:

Plastisk fantastisk

FNs miljøforsamling er enige om en nullvisjon for marin forsøpling. Slike vedtak gir oss håp for framtida.

Leder

Det er forbløffende hvilken handlekraft vi mennesker kan ha, hvis vi samler oss og bestemmer oss for noe. Denne uka har medlemslandene i FNs miljøforsamling vedtatt en nullvisjon for marin forsøpling. Det er en milepæl i arbeidet mot plastforsøplingen i havet. Mye gjenstår før vi kan se effektene, men slike vedtak gir oss håp for framtida.

Gåsenebbvalen med magen stappfull av plast som strandet på Sotra i februar i år, ble et avgjørende vendepunkt her i landet. Nyhetssaken gikk også verden rundt. På rekordttid har en av de mest alvorlige, globale miljøtruslene kommet høyt på den politiske agendaen her i Norge.

Det har riktignok lenge vært kjent at plast utgjør en stor fare for livet i havet, og dermed en trussel mot hele den økologiske balansen på jorda. Hvert minutt havner 15 tonn plast i verdenshavene, og hvis ikke denne utviklingen snus vil det være mer plast enn fisk i havet innen 2050.

Likevel er det oppløftende å se at politikken kan bevege seg raskt når oppmerksomheten blir stor.

Resolusjonsforslaget om nullvisjon for marin forsøpling hadde sitt utspring i WWF, og er blitt tatt videre av klima- og miljøminister Vidar Helgesen. FNs miljøforsamling er verdens øverste beslutningsmyndighet for miljø, og under deres møte i Nairobi denne uka fikk den norske ministeren samlet medlemmene rundt det norske resolusjonsforslaget. Det skal Vidar Helgesen og regjeringen ha stor honnør for.

Nå håper vi Norge kan gå foran i arbeidet både her hjemme, og i å forsterke avtalen internasjonalt. Det må nå komme på plass juridisk forpliktende mål om kutt, som hvert enkelt land må stille seg bak.

Enormt mye står på spill. For å koke det ned i noen konkrete tall: om lag tre milliarder mennesker får mer enn 20 prosent av sitt proteininntak fra fisk. Over 12 prosent av jordens befolkning er avhengige av havet for sitt levebrød.

Når vi en gang i framtida kikker i bakspeilet, vil vi kanskje kunne si at dette gjennombruddet hadde samme betydning for livet i havet, som vedtaket i Montreal i 1987 hadde for å stoppe ødeleggingen av ozonlaget. Vedtaket den gang er blitt forsterket i flere omganger, og hvis alle forpliktelser overholdes vil ozon-laget være tilbake til normal tykkelse innen 2050. Forhåpentligvis da over en klode som ikke har like mye plast som fisk i havet.