Plata er ikke et fristed

Oslo Kommune vil i nærmeste fremtid, i samarbeid med politiet, forsøke å bryte opp rusmiljøene i sentrum. Margaret Eckbo (FrP) forklarer hvorfor.

ILLEGAL OMSETNING,

helt åpenlys bruk av narkotiske stoffer og andre kriminelle aktiviteter foregår flere steder i Oslos sentrumsomgivelser. Sentralbanestasjonens nærområder (Plata) har utviklet seg til å bli Nordens største åpne markedsplass for omsetning og bruk av narkotiske stoffer selv om det er alminnelig politisk tilslutning til at omsetning av narkotika er, og skal være forbudt. Dette tiltross argumenterer enkelte i den offentlige debatt for en fredning av misbruksmiljøene i sentrum.

De menneskene vi finner i sentrumsmiljøene har ikke mer til felles enn at de på en eller annen måte er involvert i illegale rusmidler, og at de er i dyp sosial nød. Svært mange har gjennomgått flere behandlings- og rehabiliteringsopplegg og oppholder seg i kommunale omsorgs- og rehabiliteringstiltak.

Spesielt bekymringsfullt er det at området tiltrekker seg et betydelig antall unge, også barn, som på denne måten rekrutteres dypere inn i et tyngre misbruk, særlig i den varme årstiden. Flere av disse er i en fase hvor de står i fare for å gå inn i et tungt rusmisbruk, og hyppig kontakt med miljøet på Plata øker risikoen for dette. Særlig for dem som i utgangspunktet er spesielt sårbare fordi de har andre problemer som sosial utstøtning, psykiske lidelser og andre livsvanskeligheter.

Plata fungerer i tillegg som en narkotikasentral for hele landet der enkelte transporterer de tyngste og farligste stoffene til sine hjemsteder og trekker flere ut i misbruk.

JEG VIL UNDERSTREKE:

Behandlings- og rehabiliteringstilbud er etablert og er under videreutvikling. De som oppholder seg i disse miljøene er stort sett mennesker som bor i kommunens institusjoner og får daglige måltider der. Frivillig innsats er prisverdig. Men fremfor å dele ut mat i sentrum, som utilsiktet kan føre til at menneskene i miljøene etablerer seg der på permanent basis, kunne de frivillige samarbeide med de kommunale institusjonene. Dersom narkotika skal legaliseres, må det lovendringer til. I mellomtiden kan det ikke skapes rettspraksis gjennom å unnlate å håndheve det lovverket vi har. Mennesker i vanskelige livssituasjoner har rett til å oppholde seg på offentlige steder i likhet med andre borgere, dersom de ikke besitter, omsetter og bruker narkotiske stoffer. Det må gjøres et skille mellom retten til opphold i det offentlige rom, og lovstridig virksomhet.

Argumentasjonen om å gjøre Plata til et fristed innebærer et moralsk paradoks som de som argumenterer for, må ta ansvaret for. Jeg opplever dette som en ekskluderende holdning til en gruppe medmennesker. Gjennom å etablere et skille mellom dem og oss skapes en medmenneskelig distanse som rammer vårt samfunns mest utslåtte og utstøtte gruppe. Dessuten representerer disse miljøene sosiale gettoer med en egen selvjustis utenfor samfunnets kontroll. Dette er faktisk og potensielt farlig for dem som oppholder seg der, og for omgivelsene for øvrig. Miljøene representerer ikke fristeder, men kyniske markeder for narkotikaomsetning.

OSLO KOMMUNE

har et av de beste tilbudene i landet for rusmisbrukere. Derfor er antallet overdosedødsfall kraftig redusert de siste par årene. Vi har opprettet flere væresteder, har en feltpleie som steller sår og tar seg av andre medisinske oppgaver som mange har et omfattende behov for, samt organiserer sprøyteutdeling for å nevne noe. På værestedene får rusmisbrukerne mat, vasket klærne sine og utdelt nye klær dersom det er behov for det. I tillegg til det kommunale tilbudet har også kommunen et omfattende og godt samarbeid med frivillige organisasjoner.

Som en følge av de utfordringene rusmiljøene representerer har Oslo kommune og fem departementer iverksatt en tiltaksplan som ytterligere skal forsterke innsatsen. Tiltaksplanen er primært rettet mot skadereduksjon, omsorg og rehabilitering av etablerte misbrukere. Bistanden gis tilnærmet betingelsesløs.

Verken kommunen eller politiet våger lenger å ta ansvaret for de forholdene som er på Plata. Myndighetene skal og må håndheve loven, og kan ikke tolerere at unge mennesker fritt kan kjøpe og bruke narkotika. Det er ikke mulig for byens myndigheter å stå for bekjempelse av omsetning og bruk av narkotika samtidig som dette tillates i full offentlighet. Dette innebærer en latterliggjøring av loven, og skaper forvirring blant publikum, barn og unge i forhold til hvilke grenser de selv setter med hensyn til utprøving av narkotika.

OSLO KOMMUNE

vil i nærmeste fremtid, i samarbeid med politiet, gjøre en innsats for å bryte opp rusmiljøene i sentrum. Hensikten med dette er ikke at menneskene der skal jages rundt fra sted til sted. Det er konsentrasjonen av besittelse, omsetning og bruk av narkotika man vil til livs. Det er vanskelig å tenke seg at det i en storby som Oslo ikke vil finnes miljøer hvor det omsettes og brukes narkotiske stoffer. Innsatsen retter seg imidlertid mot et konsentrert stormarked for narkotiske stoffer som er landskjent. Sentrumsmiljøet tillates ikke forflyttet til andre områder i bydelene. Parolen er at det ikke skal utvikles flere slike steder i denne byen. Oslo kommune må ha som ambisjon at omsetning og bruk av narkotika skal forebygges og slås ned på uansett hvor det finner sted.