LONDON (Dagbladet): I sin forrige utgave trykket det norske musikkmagasinet Eno en meta-ironisk artikkel om vinylformatets renessanse, utelukkende bestående av påfallende likelydende sitater fra artikler i denne avisa og en rekke andre medier de siste par åra. Man kan trygt si at emnet er solid dekket i norsk presse.

Men hva gjør man, når sjefen for På Søndag-seksjonen etterlyser forbrukerveiledning om vinylhandling i London? Adjøss, smuldrende troverdighet.

MAN SKAL SELVSAGT ikke klage. En langhelg med plater, konserter, øl og oppgradert pub grub er garantert livsforlengende, og stadig flere gjenoppdager gleden ved å vandre platelangs i en av verdens beste musikkbyer. I London er plateutvalget bedre enn på lenge, selv om tilbudet har endret karakter ganske dramatisk de siste åra. Bortsett fra en og annen gjenværende filial av den konkursrammede gigantkjeden HMV, shoppingdestinasjon nummer én for oss musikkinteresserte på 1970-tallet, er alle de store platebutikkjedene borte fra bybildet. Kommersielle giganter som Virgin Megastore og Tower Records er for lengst gått the way of the dodo.