Platetørke

Det er ikke bare feriedagene som er tomme og tørre om sommeren. De norske plateselskapenes nyhetsskriv har i flere uker vært like kjedelig lesning som ukebladenes ferieføljetonger. Sommermånedene i Norge er så å si blottet for store plateutgivelser. Blant annet merkes det på dagsavisenes musikkdekning. Forrige uke hadde VG bare fire musikkanmeldelser. Dagsavisen hadde seks, Dagbladet noen flere. Det er agurktid i musikkbransjen.

SLIK ER DET

hver sommer. De store plateselskapene holder tilbake viktige plateutgivelser mens de venter på høsten. September går for å være den gunstigste perioden å slippe et musikkprodukt. Hvis et album klarer å etablere seg i markedet i september, har det en mulighet til å bygge seg gradvis opp mot det lukrative julesalget. Bra for etablerte kvalitetsartister som Beck, Björk og R.E.M., uheldig for små og mellomstore artister som drukner i musikkflommen. Og kjedelig for avislesere og platekjøpere.

BECK, BJÖRK

og R.E.M. er allerede garantert store avisoppslag når de gir ut platene sine til høsten. For mindre artister er kampen om spalteplassen derimot en vinn-eller-forsvinn-situasjon. I tillegg kniver utgivelsene om det samme markedet. Selv om det kommer flere musikkutgivelser i september, betyr det på ingen måte at platekjøpere har mer penger å rutte med. Snarere tvert imot.

I SOMMERMÅNEDENE

har derimot en god, men smal utgivelse all mulighet til å kuppe platemarkedet. Det er lettere å lure seg inn på både avissider og salgshyller. De fleste dagsavisene kutter ned på anmelderiet fordi platene som utgis rett og slett ikke er viktige nok. Selve platesalget holder seg også bemerkelsesverdig stabilt i sommermånedene. Det er tida rundt påske, ikke juni og juli, som er bransjens dårligste salgsperiode. For en mellomstor artist burde sommeren dermed være en gyllen mulighet for å skape blest om ei plate som ellers ville forsvunnet i vrimmelen. Se bare på hvordan Idol-Kjartan klarte det i forrige uke.