Platt fra Disney

Heseblesende animasjonsfilm uten voksenhumor.

FILM: En viktig grunn til at animasjonsfilmer som «Shrek» og «Finding Nemo» de siste åra er blitt dundrende kassasuksesser over hele verden, er at de har evnen til å underholde både barn og voksne. Mens de små fryder seg over snakkende dyr på eventyr, nikker vi andre gjenkjennende til populærkulturelle referanser og ler av voksenhumoren.Det er det siste «Lille Kylling» i stor grad mangler. Som ren barnefilm er historien om den upopulære lille kyllingen som ser det som sin oppgave å redde verden da en bit av himmelen faller ned i hodet hans, helt passe underholdende. Men original er den ikke, og verken hovedpersonen eller vennene hans er sjarmerende nok til at de huskes særlig lenge etter at filmen er slutt. Kan de som synes det er morsomt at den tykke grisen liker å synge diskolåter, rekke opp hånda? Det Disney i sin første dataanimerte film mangler av god humor, god musikk og et godt manus, har de i kjent stil pøst ut i form av moral og familieverdier. Historien om sønnen som vil at pappa skal være stolt av ham, har vi sett så mange ganger i amerikanske filmer at selv det aller søteste klisset i godteposen mister smak. Når de norske stemmene i tillegg sørger for at filmens dialoger av og til oppleves som så heseblesende at det blir slitsomt, selv for barn med kroppen full av sukker, er det strengt tatt bedre å leie en klassiker fra Pixar (tegnefilmprodusent, red.anm.) på dvd.