Platt invasjon

Hollywood overforklarer og undervurderer igjen.

FILM: «Invasion of the Body Snatchers» fra 1956 handler om en søvnig, liten by som blir invadert av grønnsakliknende vesener som omskaper seg til perfekte, men fullstendig følelseskalde kopier av sine ofre mens de sover. Hvor idiotisk plottet kanskje høres ut, er Don Siegels femti år gamle lavbudsjettfilm fremdeles noe av det aller beste innen sjangeren. Og som all god science fiction, handler den egentlig om noe annet enn det du ser. Selv om Siegel blånektet, blir filmen opplevd som en av de krasseste kommentarene til sin samtids kommunistfrykt og mccarthyisme.

Historien og tematikken er så skremmende og fengende, at den er filmatisert fire ganger. De to siste kunne vi vært foruten.

Denne gang er det Nicole Kidman som spiller hovedrollen. Hun skal være psykiater, men oppfører seg mer som en fotomodell. Når hun skal lure alle de følelseskalde uhyrene ved å vise at hun er en av dem, at hun heller ikke har følelser, inntar hun en gange du vanligvis bare ser på catwalken. Og når en bil mot filmens slutt smeller inn i en eksklusiv klesbutikk, så utstillingsdokkene flyr veggimellom, tenker jeg at det kanskje var de glatte og tomhodete motemenneskene filmskaperne denne gang mener truer vår eksistens. «Invasion of the Super Models» – det hadde i det minste vært en morsom vri. Men nei, her handler det bare om å sende en velutprøvd vare ut på markedet igjen. Og å hygge seg med inntektene.

Årets utgave, med «Der Untergang»-regissør Hirschbiegel ved roret, har noen genuint skremmende og spennende øyeblikk, og fungerer greit sammen med en stor bøtte popkorn.

Men alt må på død og liv må forklares, denne gang ved hjelp av ufrivillig morsomt liksomvitenskapelig vås. Konklusjonen, samt forsøket på å si noe stort og viktig i sluttbildet, blir bare påtatt og platt.

Kanskje Hollywood har noe mer på hjertet når neste versjon kommer om en ti-femten års tid.