Platt thriller i daft tempo

Thriller like full av overraskelser som en middelmådig påskekrim.

Cellisten Kate Randall krangler med kjæresten, hun vil gjøre det slutt og han slår henne. Kjæresten er en kompromissløs og ukorrumpert miljøvern-journalist. De går deretter til sengs sammen en siste gang, Kate våkner om natta og finner kjæresten på kjøkkengulvet med en kniv i magen. Han dør, og politiet tror naturligvis det var hun som drepte ham. Hun flykter derfor for å finne ut hvem som står bak drapet, med seg har hun en diskett han har skjult i jakken hennes.

Etter denne forbløffende uoriginale opptakten forventer man av David Pascoe et grep som kan heve spenningen eller en vri som kan fange interessen. Man får ingen av delene. Pascoe debuterer som forfatter med denne boka, han har tidligere skrevet for fjernsynet, står det på smussomslaget. Det viser seg, for dramaturgisk er boka som en fjernsynsserie, der alle momentene kommer til rette tid og på riktig plass. Denne spenningsromanen er like full av overraskelser som en middelmådig påskekrim.

Av en historie som inkluderer en diskett med graverende informasjon om et nytt genetisk modifisert stoff, kyniske skurker som går storindustriens ærend, korrupsjon på alle sosiale nivåer, og en hovedperson som forføres av skurker og med et politikorps daffende etter seg, klarer Pascoe bare å prestere en roman som er ganske platt og lite spennende. Noen medrivende klappjakt for leseren blir det ikke.

Boka er ikke helt blottet for kvaliteter, men det hele går som på skinner og vil antakelig utelukkende underholde dem som setter urimelig stor pris på de ovennevnte middelmådige spenningsseriene som fjernsynet serverer.

De som forventer litt mer spenning av en thriller, bør heller se seg om etter noe annet.