SJØRØVER: Kystaksjonen mener Kjell Inge Røkke bryter loven i Nord-Norge, fordi han omgår leveringsplikten. Dette bildet ble brukt på en plakat i februar. Foto: Plakat Dagbladet
SJØRØVER: Kystaksjonen mener Kjell Inge Røkke bryter loven i Nord-Norge, fordi han omgår leveringsplikten. Dette bildet ble brukt på en plakat i februar. Foto: Plakat DagbladetVis mer

Plikt ute av kontroll

Fiskeriministeren aner ikke om leveringsplikten fungerer.

Debattinnlegg

Min gjennomgang av trålernes leveringsplikt viser at det ikke er mulig å finne ut om ordningen fungerer. Det er alvorlig.

Selv om det er leveringsplikt bare til 13 prosent av den totale norske torskekvoten, har den fått en sentral rolle i debatten om fiskeindustriens fremtid. Det må forstås ut fra leveringspliktens historie. Da ferskfisktrålerflåten ble etablert på 60-tallet var hensikten at trålerflåten skulle sørge for jevn og sikker råstofftilgang til industrien.

Leveringsplikten skulle bidra til lønnsom drift og stabil sysselsetting i kystsamfunnene.

Spørsmålet om trålerne faktisk oppfyller sine forpliktelser har vært reist fra flere hold. Derfor ba jeg i mars i år Fiskeridirektoratet redegjøre for hvordan kontrollen med vilkårene har vært gjennomført de siste årene, men også en oversikt over hva som faktisk har vært levert.

Nå er rapportene klare. Fiskeridirektoratets gjennomgang strekker seg tilbake til 2004. Den viser at leveringsvilkårene i all hovedsak overholdes. Leveringsplikten er en tilbudsplikt. Det betyr at fartøyeier må tilby deler av fangsten, ferskt eller fryst, til bedriftene det er knyttet vilkår til.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Å få oversikt over hvorvidt ordningen fungerer etter intensjonen er en annen sak. Vi har dokumentasjon på hvor fangstene lander og hvem som kjøper, men vi mangler vesentlig informasjon for å vurdere om ordningene virker etter hensikten. Hva skjer etter at fisken er levert? Blir den bearbeidet lokalt, eller videresolgt? Eierskifter og strukturering gjør det ytterligere komplisert å følge leveringsplikten. Ut fra det omfattende tallmaterialet jeg nå sitter med, er det ikke mulig å få et sikkert bilde av hvordan leveringsplikten faktisk virker.

Det er viktig at ordninger utformes slik at det er mulig å sjekke om de oppfyller sitt formål. Det gjør ikke leveringsplikten slik den er utformet i dag. Dette er uholdbart og noe jeg vil gripe fatt i.

Gjennom vinteren og våren er det kommet krav om å stramme inn leveringsplikten fra flere hold. La meg få minne om at den rød-grønne regjeringen sendte en rekke forslag til å stramme til reglene så sent som i 2012. I høringssvarene kom det den gang mange klare advarsler om at en næring som er så gjennomregulert, og som sliter med lønnsomheten, ikke trenger mer regulering. Forslagene til innstramminger ble ikke gjennomført. Det var en klok beslutning av den forrige regjeringen.

Men status quo er heller ikke en løsning. Vi er nå nødt til å få diskusjonen over i et nytt spor og vi må se leveringsplikten i en større sammenheng. Jeg opplever at samtlige partier på Stortinget har samme mål om arbeidsplasser og økt bearbeidingsgrad på kysten. Da kommer vi ikke utenom at arbeidsplassene må være lønnsomme. Det er dette vi må arbeide for.

LES OGSÅ: Aner ikke hvor fisken som skal forsyne Nord-Norge, blir av