Pløsete bable-roman

Denne boka er hundre sider for tjukk. Minst. Det som med strammere regi kunne vært en velkomponert kriminalroman, er blitt en pløsete bableroman om privatetterforskeren Carlotta Carlyle.

«Tre beskjeder på telefonsvareren. Populariteten min var for oppadgående. Den første var en pesende pust uten ord, noe som fikk meg til å revurdere synet på populariteten min en smule.»

Sånn holder Linda Barnes det gående, side etter side, med intetsigende bla bla bla som bare er til for å fylle sidene. Om det er forfatteren, hennes agent eller forlagsredaktøren som er ansvarlig, er ikke godt å si, men det er et faktum at alt for mange amerikanske spenningsromaner har flere sider enn de har fornuftig stoff til å fylle dem med.

Pirrende

Dette er Linda Barnes' femte roman om Carlotta Carlyle, og det er ikke et utelukkende positivt bekjentskap. Barnes minner naturlig nok om den store treenigheten Marcia Muller/Sara Paretsky/Sue Grafton, men jeg synes ikke Carlotta Carlyle har personlighet nok til å være en troverdig privatetterforsker.

Saken er i og for seg pirrende nok. For tjuefire år siden forsvant det unge litterære geniet Thea Janis, etter å ha gitt ut den glimrende boken «Mareritt ved daggry». Hun er antatt død, men så dukker det plutselig opp et nytt manuskript som bare må være fra hennes hånd. Janis viser seg å være et pseudonym for Dorothy Cameron, søsteren til den store politikeren Garnet Cameron, som kjemper for å bli guvernør i Massachusetts. Men er hun fortsatt i live eller dette et falskneri?

Joda, det er begravd en ganske god kriminalroman inne i «Kalde spor», men det skal tålmodighet til for å grave den fram.