GUNNAR STAALESEN: Bergen off. bibliotek er hans barndoms bibliotek.
GUNNAR STAALESEN: Bergen off. bibliotek er hans barndoms bibliotek.Vis mer

Pløyde hele biblioteket

Når privatdetektiv Varg Veum trenger hjelp, går forfatter Gunnar Staalesen på biblioteket.

— Hvordan var biblioteket der du vokste opp?

- Det var fremdeles Bergen off. bibliotek, og jeg husker ennå gleden av å kunne møte opp på barneavdelingen rett etter første skoledag og få eget lånekort. I løpet av noen år pløyde jeg gjennom hyllemeter på hyllemeter av barnebøker, før jeg avanserte til «ungdomsbøkene» og til slutt gjennom svingdøra inn til voksenbokavdelingen. Store deler av min litterære grunnmur er bygget på bøker lånt på Bergen off bibliotek.

- Hva er ditt beste minne fra biblioteket?

- Det første møtets sødme tar nok glansen av det meste her også.

- Hvor mye bruker du biblioteket?

- Jeg bruker i dag først og fremst biblioteket som et referansebibliotek, et sted det er nyttig å oppsøke hvis du leter etter en spesiell bakgrunnsinformasjon. I tillegg låner jeg selvfølgelig bøker der, selv om jeg de siste tiåra stort sett har vært selvforsynt på den fronten. Men hvis jeg skal fordype meg i et spesielt forfatterskap, prøve ut noen nye forfatterstemmer eller liknende, er det jo veldig bra å ha et rikholdig bibliotek i nærområdet. Når bøker i bokhandelen stort sett forsvinner to år etter utgivelsen, har bibliotekene dem «til evig tid».

- Hvordan bruker du det, hva gjør du der?

- Da jeg jobbet med bergenstrilogien min for noen år siden, brukte jeg biblioteket flere ganger i uka, leste gamle aviser på mikrofilm, saumfor bygdebøker og annen lokalhistorie, bladde gjennom billedbøker og hadde Bergen off. bibliotek som min hovedkilde til bakgrunnsmaterialet for de tre bøkene. Når det gjelder Varg Veum-bøkene, blir denne formen for bibliotekbruk mer sporadisk, men ikke desto mindre nyttig. Jeg besøker også jevnlig avis- og tidsskriftavdelingen for å lese meg opp blant annet på noen av de litterære tidsskriftene. Dessuten har Bergen off. en førsteklasses musikkavdeling, der jeg også har funnet nødvendige melodier, noter eller annet materiale til litterært arbeid.

- Hvordan er ditt drømmebibliotek?

- Sant å si er jeg veldig fornøyd med mitt lokale bibliotek, Bergen offentlige, og har ikke stort flere behov enn de allerede dekker.

- Og den perfekte bibliotekar?

- Selvsagt den som øyeblikkelig vet hva jeg søker etter når jeg spør om råd, eller — hvis ikke — i alle fall kan gå i referanseboksen og finne fram til hvilke bøker jeg bør søke i. Et bredt, litterært overblikk er selvsagt også viktig.

- Hvorfor er det viktig å ha folkebibliotek i Norge?

- Fordi bøker ennå er en viktig kilde til kunnskap og informasjon, og ikke minst det at dette er gratis tilgjengelig. Skal vi i framtida beholde norsk språk og kultur, er det viktig å bevare en bred dekning av biblioteker i landet.