Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Plumbotesten

Omtalen av Hanekamhaug kan lett kalles seksuell trakassering.

IKKE GREIT: «Det er ikke kult med den teksten. Det er mobbing,» skriver artikkelforfatteren. 
Karpe Diem med Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel spilte på Øya lørdag kveld. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
IKKE GREIT: «Det er ikke kult med den teksten. Det er mobbing,» skriver artikkelforfatteren. Karpe Diem med Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel spilte på Øya lørdag kveld. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix Vis mer

Det blir dagen jeg får head
av Mette Hanekamhaug

Og vi ruller rundt i Toyota`n til Magdi med den merra

Det er Øya, lørdag kveld. Stemmen min gir alt den har. Armene er i lufta. Jeg smiler til en kompis. Røyken fra scenen velter ut over tusenvis av dansende festivaldeltakere. Magisk. Karpe Diem leverer i massevis.

Neste sang. Han ved siden av meg får en rynke i panna. Han griper meg i armen. «Er det ikke Mette som står der?» Jeg snur meg og ser Mette Hanekamhaug stå rett bak meg. Hun jeg nettopp ropte ut navnet til. Hun jeg nettopp kalte merr. Hun står der, lys levende, 50 centimeter unna, tilsynelatende uberørt.

Og det blir så tydelig. Det er ikke kult med den teksten. Det er mobbing.

Karpe Diem er bra på antirasisme. De har samlet oss som fellesskap, særlig etter 22. juli. Rapperne er forbilder for mange av oss.

De er ikke like gode på kvinnesyn. Med Hanekamhaug-strofen trår de over en grense. Teksten går etter en enkeltperson, ikke etter sak. Omtalen av Hanekamhaug kan lett kalles seksuell trakassering (uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den som oppmerksomheten rammer). Da er det ikke lenger progressiv rap. Da er det mobbing.

Om Karpe Diem går inn for å kritisere Frp, bommer de på både ballen og målet. De velger den yngste kvinnelige stortingspolitikeren i partiet og lager en sexistisk vits om henne. Det er lettvint, og det er verken imponerende eller inkluderende. Et band som virkelig setter ord på hva rasisme er, burde kunne se at det er en del like mekanismer som går på kjønn. Kvinner møter ofte seksuell trakassering. Det reduserer kvinner til sexobjekter, og det gjør at det blir vanskeligere for kvinner å bli tatt på alvor.

Alle skjønner at rappere bruker overdrivelser, underdrivelser og ironi. Rap er en sjanger med rom for en del grep man ikke ville godtatt andre steder. Men menneskesynet Karpe Diem preker, om toleranse og fellesskap, blir hult dersom de samtidig skal tillate seg å dra sjangertrekket helt ut og la dette ramme enkeltpersoner. Svarinnlegget Karpe Diem kom med i Dagbladet som svar på kritikken, var morsomt, men viste liten vilje til å se forskjell på seksuell trakassering og andre typer språklige virkemidler i hiphop.

Er man mot mobbing, bør man være konsekvent. Det kan ikke være greit å håne en enkeltpolitiker fordi hun er ung, kvinne og fra «feil» parti. Plumbo fikk massiv kritikk da de kalte Madcon mokkamann. Hadde Plumbo kommet unna med det, dersom de hadde tatt inn strofene om Hanekamhaug i sine sanger?

Jeg gikk hjem fra Karpe Diem-konserten, som egentlig var fantastisk, med en ekkel følelse i magen. Karpe Diem leverte musikken og showet, men de strøk på plumbotesten.

Innlegget er en lett bearbeidet versjon av en tekst publisert på Maddam.no

Følg oss på Twitter
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media