(Dagbladet): Dagen etter at Joshua French var løslatt og sendt hjem til Norge den 17. mai, etter åtte år i kongolesisk fengsel, sprakk nyheten som hadde vært skjult for offentligheten:

At det kommer en spillefilm om Joshua French og Tjostolv Moland som har premiere allerede til neste år.

De to nordmennene ble involvert i en av det siste tiårets største norske nyhetssaker da de ble dømt til døden for henholdsvis drapsforsøk og drap, spionasje, ulovlig våpenbesittelse, væpnet ran og for å ha dannet et kriminelt forbund i Kongo.

Arbeidet med filmen har hele tiden foregått i hemmelighet. Men «Mordene i Kongo»-manusforfatter Nikolaj Frobenius har ved flere anledninger møtt French og Moland på cella i Kongo.

- Jeg var egentlig ikke så opptatt av skyldspørsmålet, jeg var mer opptatt av å finne ut hvem disse menneskene er, sier han om samtalene med French og Moland i 2012 og 2013.

Munnkurv

Dette intervjuet gjorde Dagbladet med Frobenius i oktober i fjor. Men av hensyn til arbeidet med å få ut Joshua French, har det ikke tidligere blitt publisert.

Nå som French er hjemme i Norge, har flere medier omtalt spillefilmprosjektet der Aksel Hennie og Tobias Santelmann spiller hovedrollene som Joshua French og Tjostolv Moland. Regien er ved Marius Holst, og Friland Produksjon, som har stått bak suksesser som «Hodejegerne», trekker i trådene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frobenius har i dag ingen ytterligere kommentar ut over at han er glad French er fri.

Filmselskapet har inntil videre gitt alle som jobber med filmen munnkurv.

- Når ble du involvert i «Mordene i Kongo»?

- Jeg begynte å skrive på filmmanuset rett etter at jeg besøkte Moland og French i Ndolo militærfengsel første gang, tilbake i 2012. Møtet med både landet og fengselet var sterkt, forteller Frobenius.

Han husker spesielt samtalen med Moland og French på Kongos nasjonaldag.

- Det er tungt bevæpnet personell inne i fengselet, og vi sitter inne i et nakent betongrom som tjener som et slags besøksrom. Den ene vakten på utsiden begynner å bli ganske full. Plutselig blir denne unge vakta kastet inn på cella og blir liggende på gulvet mellom oss mens vi sitter og snakker. To andre vakter kommer inn og gir ham grisejuling, rett og slett, mens vi sitter rett ved siden av og bare må se på.

Etterpå blir den rundjulte vakten slengt inn på en annen celle.

- Jeg prøver som velmenende kulturell nordmann å holde fast på pennen og ikke røpe overfor gutta at jeg er redd. Vi er jo ikke vant til å se den type vold rett foran oss, i en setting der man skal holde en samtale.

- Hvordan reagerte Moland og French?

- De reagerte ikke på det. Det var helt normalt for dem.

Overlevelsesteknikker

Frobenius mener voldsepisoden gir et lite innblikk i forholdene ved fengselet der Moland og French sonet. Han ble nysgjerrig på hvordan de klarte å overleve og beholde fornuften.

- Jeg tror det med lojalitet og militære rutiner holdt dem oppe. De hadde en kodeks for trening, spising, snakking. Alt var utrolig kontrollert.

På tross av omstendighetene og ulik bakgrunn, opplevde manusforfatteren Moland og French som overraskende lette å komme i kontakt med.

- De var godt opplest på Afrikas historie og politiske forhold, og framsto mye mer reflekterte enn jeg hadde fått inntrykk av. I mediene hadde de fram til da blitt framstilt som rabiate, mørkebrune leiesoldater.

I 2013 fant Joshua French kompisen Moland død på badet utenfor cella de delte. Norske Kripos konkluderte med at Moland tok sitt eget liv. Den militære domstolen i Kinshasa dømte imidlertid French til livsvarig fengsel for overlagt drap.

- Du oppfattet det som at de hadde et tett bånd?

- Ja, det gjorde jeg. Veldig tett.

- Endret noe seg på det halve året mellom besøkene dine?

- Ikke noe vesentlig, men det var da Tjostolv begynte å bli dårlig igjen. Den siste gangen bar han mer preg av at han hadde helseutfordringer. De to møtene var grunnlaget for manusarbeidet mitt, og så fikk ikke jeg fulgt dem opp tett etter det. Jeg snakket mye med Joshua på telefon i en periode, men etter Tjostolvs død ble telefonen tatt ifra ham.

Ingen dokumentar

Frobenius forteller at Moland og French var fullt innforstått med filmprosjektet.

- Jeg reiste sammen med filmprodusentene Christian Fredrik Martin og Asle Vatn, så alt var avklart og vi har hatt en god dialog. Moland og French var klare på at de ga oss sin versjon av historien og at jeg måtte gjøre det jeg følte var riktig. Dette er jo en fiksjonsfilm, det er ingen dokumentar.

Frobenius mener tankeverdenen deres fulgte en militær logikk.

- De tenkte som soldater, også i fangenskap. Da må man finne ut av hva som driver dem. Jeg opplevde at de hadde en sterk æreskodeks, en stolthet, en type fasade som var ganske ugjennomtrengelig.

Manusforfatteren oppfattet det som om Moland og French bygget et forsvarsverk rundt seg.

- Det er kanskje en klassisk militær psykologi som på en måte handler om overlevelse. I en kampsituasjon kan du ikke vise sårbarhet. Dette er nok også overførbart til en fangesituasjon. Går du inn i det, åpner du deg for konflikt, juling, trakassering. Psykologien i dette er spennende. Hvor høyt kan du bygge et forsvarsverk før det begynner å krakelere? Hva skjer når du tar vekk den ene klossen? Hvordan reagerer det menneskelige sinn når ting begynner å falle sammen?

- Har du gått inn for å skildre personene så virkelighetsnært som mulig?

- Det blir alltid en avveining hvor mye man skal fiksjonaliserte eller legge seg opp til det virkelige forelegget. Men i dette manuset har jeg lagt meg veldig tett opp til virkeligheten.

Ikke provokativt eller støtende

I fjor høst var Joshua French’ advokat Hans Marius Graasvold alvorlig bekymret for at en eventuell omtale i mediene av den kommende spillefilmen kunne sette et endelig punktum for det langvarige og nitide arbeidet med å få løslatt den gjenlevende Kongo-fangen.

- Har du tenkt på mulige reaksjoner?

- Vi har hele veien hatt tett kontakt med Kari Hilde French og med Joshuas advokat, Hans Marius Graasvold. Jeg har ikke skrevet et manus som er veldig provokativt eller støtende for familien. Heller enn å gå opp de kontroversielle sporene i saken, har jeg vært interessert i det menneskelige.

Framfor å gå opp de kontroversielle sporene i saken, har Nikolaj Frobenius vært interessert i det menneskelige.

- Det at man er fanget i noe og ikke kommer ut. Å sitte i en celle sammen med en venn du kanskje egentlig ikke kjenner så godt i sju år, hva gjør det med deg som menneske? Hvordan blir du etter det?