Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Plutselig ble skurken en helt

Nav-skandalen er et stjerneeksempel på at EU svært ofte er den lille manns beskytter.

Kommentar

Noen saker vokser seg så store at de blir et vannskille. Før og etter. Nav-skandalen er en slik. Det tydeligste beviset er hvordan mediene omtalte forløpet til Nav-skandalen, før den var blitt en skandale. Allerede i september hadde vi i media egentlig hele saken, bortsett fra at verken vi eller de fleste andre skjønte hva den innebar - at mange tusen mennesker urettmessig var blitt rammet av krav om tilbakebetaling og idømt strenge straffer.

MINISTER: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie møtte i dag til Debatten på NRK. Før hun gikk inn i studio, ville hun møte Kari Eldbjørg Vindenes, et av ofrene for Nav-skandalen. Video: Christian Wehus Vis mer

ABC Nyheter var først ute med saken, under den tilforlatelige tittelen «Nå lar Hauglie sykmeldte få sykepenger mens de er i utlandet». Nedover i saken finnes ikke spor av de tragiske skjebner, i stedet er det et annet perspektiv som dominerer: Frykten for trygdeeksport, og skurken oppi det hele: EØS-avtalen.

Senterpartiets fremste ridder i kampen mot alt som lukter av EU, Sigbjørn Gjelsvik, advarte på det sterkeste mot den nye tolkningen av regelverket, og slo fast: «Den eneste grunnen jeg kan se for en slik endring, er et pålegg gjennom EØS-avtalen.»

Denne uka ble alt snudd på hodet. Plutselig ble det klart for de fleste at det finnes svært mange grunner til å gjennomføre en slik endring.

For eksempel at en dansk sykepleier som var blitt slått ned på jobben mens hun bodde i Norge, ble dømt til elleve måneders fengsel fordi hun flyttet til Danmark for å bo med noen venner mens hun mottok arbeidsavklaringspenger.

Eller at en 61-åring ble dømt for grovt uaktsomt trygdebedrageri fordi han i en periode besøkte sin syke mor i Hellas. Han ble siden truet av UDI med utkastelse fra Norge på grunn av den samme, feilaktige dommen.

For ikke å snakke om yrkessjåføren i 50-åra som måtte amputere foten etter at den ble knust i en alvorlig bilulykke. Da han reiste til hjemlandet for å være med familien, stoppet NAV utbetalingene og krevde penger tilbakebetalt - totalt over 650 000 kroner.

Dette var for øvrig en av de første Nav-sakene som ble omgjort i trygderetten, fordi den mente at EØS-reglene var blitt feiltolket. Kanskje var det den åpenbare urimeligheten som sprang trygderetten i øynene. Omgjøringen skjedde tilbake i 2017, og ble starten på den store endringen som skulle komme. Det skulle likevel gå over to år før den samme erkjennelsen sank inn i pappen hos toppene i Nav, og i Arbeids- og sosialdepartementet.

Det er fortsatt viktig at Norge og andre land i Europa har systemer for å passe på at trygdeordninger ikke misbrukes. Reglene må likevel forholde seg til at verden har forandret seg. EU-samarbeidet, sammen med bedre og billigere transport- og kommunikasjonssystemer, gjør at vanlige folk har fått mye større aksjonsradius.

Praktiseringen av trygdesystemet som Norge har lagt opp til, har vært i utakt med denne utviklingen. Dermed har den i mange tilfeller vært svært urimelig. Plutselig var det ikke EØS-avtalen som var skurken likevel, gitt. I stedet trer EU fram som garantisten for trygghet og rettigheter for den lille mann.

Det er ikke første gang, men det får som regel liten plass i fortellingen om Norges forhold til Europa.

Problemene EU-samarbeidet skaper (og som må løses), som sosial dumping på grunn av arbeidsinnvandring, dominerer dekningen. Det er langt mindre kjent at det samme EU sikrer norske arbeidstakere rettigheter som ellers kunne stått i fare for å forsvinne. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen mener at EUs regler i praksis beskytter norske arbeidstakere mot liberaliseringstiltak som den norske høyreregjeringen kanskje kunne ønske å gjennomføre.

Det samme gjelder tiltak som trygger helsa vår. Mens norske kostholdsråd har fortalt oss at vi skal proppe i oss feit fisk, kom EUs mattrygghetsorgan i fjor med en svær rapport som advarte om miljøgifter i fisken. De norske kostholdsrådenes anbefaling lå nesten ti ganger høyere enn maksgrensen EU anbefalte. Blant effektene av miljøgiftene i rapporten, nevnes lavere sædkvalitet. Norske menn er blant de i vesten med aller dårligst sædkvalitet. Hm.

Dette er selvsagt et slag for den norske selvforståelsen. Troen på at alt vi i Norge styrer og bestemmer oss for per definisjon er best, sitter som en ryggmargsrefleks hos mange. Det er dessuten et potent politisk argument. Hvem vil vel ikke bestemme mest selv? Selvråderetten skal vi selvsagt være glade for, men når «vi skal bestemme selv» brukes som argument for noe som er dårlig for oss, høres det mest ut som et utslag av trassalder.

NAV-saken vil forhåpentligvis ikke bare rydde opp i en alvorlig systemsvikt, den vil også lære oss hvorfor vi skal være glade for at vi har EU.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media