TURBULENTE 2015: Hvordan taklet Norge det turbulente 2015? Tuftebarten ser tilbake på året som har gått i en scene fra badet. Foto: Sunset Boulevard/Corbis
TURBULENTE 2015: Hvordan taklet Norge det turbulente 2015? Tuftebarten ser tilbake på året som har gått i en scene fra badet. Foto: Sunset Boulevard/CorbisVis mer

Plutselig kvekker Norge til. Temperaturen synker brått. «Hva faen?»

Norge i 2015: en scene fra badet.

Blogg

Norge i 2015 - en scene fra badet:

Norge står i dusjen. Han har stått der lenge. Så lenge at vannet som egentlig er altfor varmt føles akkurat passe. Da Norge gikk inn i dusjen en gang på slutten av 60-tallet, var vannet lunkent. På den tida virka det råflott å tillate seg en varm dusj. Men etter hvert som han stod der, begynte det lunkne vannet å føles kaldt. Derfor skrudde han det litt varmere. Etter en stund føltes også det vannet kaldt. Dermed skrudde han litt til. Det underlige var at varmtvannstanken aldri gikk tom. Nå hadde han skrudd det gradvis varmere i flere tiår, og stod der med glovarmt vann rennende nedover ryggen. Vann som føltes akkurat passe. Eller kanskje litt kaldt?

Plutselig kvekker Norge til. Temperaturen synker brått. «Hva faen?» roper han der han står i en sky av vanndamp. Selv om han ikke ser klart gjennom en dusjvegg dekket av dugg, skjønner han hvorfor vannet blir kaldere. Det er det nye fosterbarnet, han fra Syria, som har kommet inn på badet. Nå står han og pusser tennene.

«Slutt å bruke vann for helvete, det blir jo iskaldt!» roper Norge. Det er ikke helt riktig, for vannet holder fortsatt over 40 grader og ville skåldet enhver som ikke var vant til slike temperaturer. Men det føltes kaldt, og det er det som er poenget. Det er nemlig ikke lett å vite hva som er for kaldt og hva som er for varmt når man har stått i 45 graders vann over lengre tid. Da er det ikke enkelt å sette seg inn i hvordan det er å leve i et samfunn uten blandebatteri. Eller uten varmtvannstank i det hele tatt.

Det syriske fosterbarnet skrur av vannet. Norge sukker av vellyst idet temperaturen stiger igjen. Angrer litt på at han ble så sint. Men han følte seg litt tatt på senga. For å være helt ærlig hadde han stått i dusjen og onanert, og var ikke klar over at badedøra stod ulåst. Norge elsket å onanere i dusjen. Etter tiår i dusjen hadde han utviklet kjøttfulle, skrukkete rosinfingre som gjorde det hele ekstra deilig. Og akkurat i det han nådde klimaks, hadde fosterbarnet dukket opp.

Kanskje irritasjonen også skyld at det var kona, og ikke han, som hadde ivret etter å ta imot dette fosterbarnet. Selv hadde Norge synes det var nok med de barna de allerede hadde. Og hvis hun så gjerne ville ha ham, kunne han da i det minste pusse tennene mens kona stod i dusjen - ikke han.

Han burde ha visst bedre enn å slippe guttungen inn i huset. Det var jo dette han hadde blitt advart mot av tante Hege og onkel Jon. Dusjen blir ikke det samme hvis du gir syreren tak over hodet, hadde de sagt. Onkel Jon hadde sendt ham et excel-ark der han hadde regnet ut hvor mye et fadderbarn koster per år. Og tante Hege postet Youtube-linker med dusj-scenen fra Hitchcocks «Psycho».

Plutselig blir vannet kaldt på nytt, akkurat i det Norge var i ferd med å tisse i dusjen. Han liker nemlig å tisse etter at han har onanert. Det syriske fadderbarnet unnskylder seg. Han skulle bare skylle vekk tannkremen han hadde spyttet ut i vasken. Denne gangen sier ikke Norge noe, men skriver «GO HOME» speilvendt i duggen på dusjveggen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook