Pocket Universe

Det spruter mindre av Yello denne gangen.

Den sveitsiske duoen har laget et sfærisk dance/teknoalbum. Det er dystert, dvelende - og rytmisk, men langt mindre sprudlende enn det jeg forventer av Dieter Meier. Boris Blank åpner med en intergalaktisk fortelling som minner om 70-tallets Rick Wakeman (Journey to the senter of the Earth). Pocket Universe er ujevnt, men den katolsk messeinspirerte Monolith og Björk-aktige To the Sea med svenske Stina Nordenstam er flotte perler.