P.O.D.

Nu-metalens siste stjerneskudd.

«Satellite» høres ut som ei skive fra tidlig 90-tall med sin blanding av radiovennlige refrenger, hiphopelementer, hardcore-røtter og metal-trøkk. P.O.D. høres ut som et band som ble signet rett etter at debutalbumet til Rage Against The Machine sparket liv i kloden.

Verden går ikke akkurat framover, for dette er amerikansk rock anno 2001/2002. Singelen «Alive» er en opplagt hit. Den tar nå av over hele Europa, og P.O.D. klyver opp i nu-metalens stjerneklubb. Etter fire plater og et tiår uten noe videre salgssuksess har P.O.D. nå kommet for å innkassere. «Satellite» er et veldig kommersielt produkt, myntet på tenåringsgutter som allerede har kjøpt seg Linkin Park og Limp Bizkit. Låter som «Youth Of The Nation», «Satellite» og «The Messenjah» er lett tilgjengelig, men lite oppfinnsom rock - glatt produsert, kompromissvillig og MTV-tilpasset rap-metal. P.O.D. er kristne, og de sverger til de amerikanske rockdyder: svette, oppriktighet og tunge gitarer. Men man kjøper ikke pakka helt, man har rett og slett hørt den mye bedre før.