Poda poesi

Debutant med Björling i ryggsekken, på veg mot sitt eige språk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Når eg les det første diktet i Yngve Pedersen si debutsamling:

Vide egn, der elvestrøm er under all egn. Som blodfrø. Og sødme.

Og avling. Der ut fra springer, springer den åre i det hele. Og synt

kan man se, det hele i det hele. Og samfunn, du samfunn, kryper

så stille i den jord.

Du jord!

Så er min første reaksjon: Dette var ein dyktig gjennomført parafrase over stilen til Gunnar Björling, den store finske poeten som debuterte med diktsamlinga «Du jord du dag».

«O frambrudd!»

Det skal bli artig å sjå om han gjer dette med andre store poetar også. Men også det neste diktet minner sterkt om Björling, og her tek han til overmål i bruk uttrykksforma «O frambrudd!», som er så typisk. Björling skapte ein særeigen versekunst, og Poul Borum kalla han ein av den moderne poesiens store innovatørar. Mest kvar linje er eit vitnesbyrd om alvoret og tyngda i hans engasjement i prosodi, i det å kunna våga å seia tinga ved sitt namn, enkelt og kraftfullt.

Når nå Yngve Pedersen debuterer med ei bok så full av direkte gjenklangar av Björling, vert det eit problem. For her blir det «o forsoning», «O levning!» og «o evighets lengsel».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer