Poeng og publisering

AKADEMIA: Geografi-professor Tor Halfdan Aase har fått inn en fagartikkel i Studies in Nepali History and Society, der han måtte gå tre runder med internasjonale konsulenter før artikkelen ble akseptert (Dagbladet, 20. mai 2006). Det er en god nyhet. Hvis en så grundig redaksjonell behandling av artiklene er standard for dette tidsskriftet, burde han sørge for at det kommer inn på Universitets- og høgskolerådets liste over 17 000 poenggivende vitenskapelige tidsskrifter. Denne listen forøkes og revideres kontinuerlig. Det er antakelig ikke vanskeligere å få inn nepalske vitenskapelige tidsskrifter og forlag på denne listen enn å skrive kronikk i Dagbladet med beklagelse over at de ikke er med.Forslag kan sendes inn på http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/. Som universitetsansatt har faktisk Aase et medansvar for at de viktigste publiseringskanaler i hans fag blir inkludert.

SÅ HAR AASE også fått inn en artikkel i et «angloamerikansk» poeng-givende tidsskrift, som viser seg å være Human Ecology. Det er også en god nyhet. Her måtte han bare gå én runde med konsulentene. Da var det vel en god artikkel, da! Nok en god nyhet er at dette tidsskriftet i 2005 rykket opp fra Nivå 1 til Nivå 2 på den norske listen, hvilket illustrerer at plasseringen av de ulike tidsskriftene ikke er frosset fast for evigheten.Men så har Aase en britisk kollega, ikke navngitt, som aldri blir refusert fordi han bare skriver i «to anerkjente tidsskrift der han har venner i redaksjonskomiteen». Det er en dårlig nyhet. Selv kjenner jeg mange redaktører av andre tidsskrifter, men de sjenerer seg ikke for å avslå en god del av mine innsendte artikler likevel. Kameraderi kan sikkert forekomme i forskning som i annen virksomhet. Men jeg håper at ikke Aase med dette mener å karakterisere hva som er normaltilstanden i geografifaget i Storbritannia eller her.