Poesi er ikkje bare ord, poesi er bokstavar

Når det går mot haust må alle poetar tenkja gjennom skrivinga på nytt. Kva kan poesien gripa som me ikkje kan uttrykkja i vanleg tale eller i prosa? Kva er det som skjer når poesien oppstår, og kva har vorte sagt om dette?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I 1933 skreiv skulptøren Alberto Giacometti:

enten ting

eller poesi

ingenting anna

Han skapte ting som var poesi. Men her skal me konsentrera oss om den poesien som vert uttrykt gjennom ord. Kva er det ein skapar gjennom diktinga som er meir enn meiningsinnhaldet av orda? Sjølvsagt oppstår det eit hav av samanhengar ved at alle assosiasjonane som kvart ord vekkjer vart fletta saman med eller kolliderer med alle assosiasjonane som dei andre orda skapar.

Sjølv om norsk poesi i dag strekkjer seg over eit veldig breitt felt av uttrykksformer, frå den klåre og forståelege diktinga til Kolbein Falkeid, som i si siste bok «Vind, eple», skriv:

Et helt liv

har jeg bruk på å lære meg tingene her:

Dette er et bord.

Dette er en stol.

og heilt over til Vemund Solheim Ådland som med «Profylaktisk skjønnhet» kan sjå ut til å fjerne seg langt frå leksikalsk innhald og vanleg logikk: «Nylnata bre; k rita O. Eke. Li ty ok».

Hjå Solheim Ådland kan ein nesten seia at orda vert handsama som ting, klangting, poesiting. Men også i andre dikt vil poesien bera med seg ein kunstnarisk verknad på eit anna plan enn den innhaldsmessige tydinga av orda. Klang og samklang, dissonans og musikalske under- og overtonar. Visningar til fjerne samanhengar får opplevingar til å oppstå ein heilt annan stad enn der intellektet tolkar og analyserer seg fram til ei meining. Orda har vaiande tentaklar og sender ut omfattande rotsystem som lesaren ikkje kan ha eksakte bilete av. Upresise forsøk på å seia noko om kva dette går ut på finn me i uttrykk som «deep image» og «leaping poetry».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer