POET: Helge Torvunds «Alabama?» er ikke et høydepunkt, mener Dagbladets anmelder. Foto: Fredrik Wandrup/Dagbladet
POET: Helge Torvunds «Alabama?» er ikke et høydepunkt, mener Dagbladets anmelder. Foto: Fredrik Wandrup/DagbladetVis mer

Poesi fra Rogaland

Gi oss mer surrealisme, Helge Torvund.

ANMELDELSE: Psykologen, poeten, pater familias bak Dagbladets Diktkammeret og forhenværende lyrikkanmelder i samme avis, Helge Torvund, har nærmere 40 utgivelser på samvittigheten. «Alt er høy» var et høydepunkt da den kom i 2007. Årets «Alabama» er det dessverre ikke.

Mange av diktene i samlingen har en konkret stedlig forankring. Poeten oppholder seg ofte i en rogalandsk topografi. En egen avdeling er også viet det dikteriske subjektets sykehusopphold på onkologisk avdeling. I diktet «Brått framme» heter det eksempelvis: 

Poesi fra Rogaland

På lokaltoget til Egersund med ei av døtrene mine 
som skal vidare med Oslotoget til Tigerstaden 
Lyset frå snøknausane utanfor blitsar forbi

Forlaget reklamerer med at «Alabama?» skal være en musikalsk diktsamling, men jeg opplever snarere en mangel på språklig rytme. Flere av diktene oppleves som mer prosaiske utlegninger satt opp i dikterisk skjema.

Det er også skuffende at en garvet poet og dikterpedagog som Torvund tyr til velbrukte fraser som dette:

Eg kjenner ikkje at denne kulda sitt språk i nokon av
ordbøkene i mitt hjarta.

Begrepsparet kulde og hjerte får raskt klisjéalarmen til å ringe. Torvund oppleves som mindre språkfornyende enn i forrige samling. Jeg savner både virkelighetsutvidende poesi og mer mangetydighet i denne utgivelsen. Et unntak er fine linjer som dette:

frå den store 
betongbygningen veit me 
brått 
at heile dette bygget 
er halde på plass 
av lys, eller fra Nokturne 1: Nattsøster går sin første runde Eit jazzreptil smyg seg 
buktande fram på botnen.

En utstrakt bruk av musikkterminologi og henvisninger til musikk, virker påtatt. Bieffekten blir særlig negativ siden diktene selv ikke byr på språkmusikk.

Det var skuffende lite som festet seg i lesningen av «Alabama?», og jeg skulle ønske de surrealistiske anslagene og språkleken var mer til stede, slik som i «Alt er høy».