NORSK LITTERATURFESTIVAL: En av mange bokfinker på Lillehammer i disse dager. Foto: Wikipedia
NORSK LITTERATURFESTIVAL: En av mange bokfinker på Lillehammer i disse dager. Foto: WikipediaVis mer

Poesi, høysommer og pølsefest

Meteorologisk mirakel på Lillehammer.

Meninger

LILLEHAMMER (Dagbladet)

Fortsatt blir tilreisende forfattere fra fjernt og nær overrasket, ja, på grensa til sjokkert når de får høre at Norge har mer enn 50 litteraturfestivaler hvert år. Flere av dem går omkring i tropevarmen ved Mjøsa og lar seg forlede til å tro at alle disse festivalene er av samme kaliber, med like mange deltakere og overstadig vakkert vær. Vi lar dem være lykkelige uvitende om at noen av dem for det første er meget små, for det andre foregår langt fra folk i forblåste kyststrøk, bortgjemte bygder og områder som ligger nærmere Nordpolen enn Østlandet.

Nå sprader forfatterne i gågata eller på torget, midt i folkehavet, og lokalbefolkningen kan glede seg over å nesten kunne berøre kjente, norske diktere i lys levende tilstand. Byens gater er fulle av innfelte, litterære sitater. Det eneste man mangler er et skikkelig antikvariat. Som fast gjest på litteraturfestivalen, har undertegnede med skuffelse registrert at den utmerkede forretningen Ting & Tøy, der man alltid kunne finne noen godbiter i bokhjørnet, er nedlagt. Tomme lokaler erstatter den vitale bruktforretningen. Til gjengjeld har biblioteket lenger oppe i gata endret status og har nå fått tittelen Litteraturhus i tillegg til Bibliotek.

Det kan ellers rapporteres om en mild og vennlig stemning i den lille byen. Sommerfesten på Nansenskolen forleden ble en grillpølsefest av de sjeldne. Frode Grytten leste hagefest-dikt, akkompagnert av Pedro Carmona-Alvarez, denne enestående tolkeren av såkalt americana-inspirert musikk. Han avsluttet med allsang til Tom Waits’ evergreen «In The Neighbourhood». I gressgrønne omgivelser klarte disse to nesten å overdøve svarttrosten og bokfinken som sang i koret oppe fra de høyeste bjørketrærne. Hva ville Nansen sagt? Det får vi heldigvis aldri vite.

Deretter ble mikrofonen stilt til disposisjon for den som hadde lyst. Kollega Tom Stalsberg må ha oss unnskyldt, førsteprisen går til Guro Sibeko og Sumaya Jirde Ali. Fantastisk. Fred & solskinn herfra.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook