Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Poesiens lange arm

I den såkalte Cathrine Grøndahl-saken krever poesiens lavesterett den strengeste straff. Hun har begått boka«Lov'ang». Grøndahl er en dikterisk advokatfullmektig .

Vi treffer den ordfelte under formildende omstendigheter. På en kaffebar ved Tinghuset i Oslo etter at vi leste diktene om Orderud, Keiko, sigøynerne, Fasting Torgersen og Ally McBeal.

- Grøndahl, etter paragraf 0, hva er din favorittlov?

- Tror nok jeg syns det er mest interessant med straffeloven, men jeg håper selv at jeg aldri blir utsatt for den.

- Hvorfor straffeloven?

- Den er kompleks. Her har samfunnet skilt ut de handlingene det synes er mest alvorlig, og den markerer grensene «for at dette kan vi ikke tillate». Loven sier noe om hvilke verdier samfunnet mener er de viktige, og den sier noe om hvordan de skal måles mot hverandre.

Fellende bevis

Cathrine Grøndahl, født 1969, debuterte i 1994 med «Riv ruskende rytmer». For denne boka ble hun frikjent med Tarjei Vesaas' debutantpris. Etterpå ble hun det vi kan kalle en vanepoet. I 1996 kom «I klem mellom natt og dag» og i 1998 «Det har ingenting med kjærlighet å gjøre». Ferdigutdannet jurist i 2001.

Nå foreligger en ny samling. Fra denne hentes ut et fellende bevis; «En ulykke kommer sjelden alene I»

En ulykke kommer sjelden alene

To skritt bak går en advokat

og skriver rasende krav

eller stenger ulykkesstedet

for de som er skadet,

og tar betalt for å være en enda større

ulykke

Corny med juss

- Grøndahl, når ble du hekta på juss?

- Det skjedde litt momentant, men jeg har alltid syns det har virket interessant å være advokat. De står midt inne i svære konflikter, og de står så nær makten og står der det forvaltes makt. Jussen forvalter en veldig makt, og kampen om denne makten utspilles i språket, i retorikk og fortolkninger. Jeg syns det viktig å kunne hjelpe enkeltmennesker i de situasjonene.

- Idealist, Grøndahl?

- Ja, jeg er en idealist. Det er viktig å kunne være en stemme for dem som ikke er i stand til å tale for seg selv. Samtidig ble jeg lei av å sitte alene og skrive dikt. Det ble så stusslig. Litt på trass valgte jeg juss. Tenk deg noe så corny som å studere juss.

- Med loven på din side har du altså poesien. En utmerket arena for å begå de perfekte forbrytelser og samtidig slippe unna straff?

- Ja, jeg kan slippe greit unna, men jeg må passe meg litt for ikke å skrive om saker jeg er inne i. Men jeg kan jo snakke om noen sider av sakene. Staff snakker jo om sakene sine.

- Grøndahl, en sluttreplikk?

- Det er bedre med et liv uten motto enn et motto uten liv.

<!--BTEK0--> FRU POETICA: Oslo tinghus, rettssal nummer 154, i går. Advokatfullmektig Cathrine Grøndahl står tiltalt for å ha begått en ny diktsamling. Vi aner ikke om fru Justitia skjønner poesiens styrke, og vi lar da også anmelderne dømme henne. <!--/BTEK0-->
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media