Poesiens plass

BOKBRANSJEN: Jeg synes det er prisverdig at en så veletablert forfatter i prosaen, som Lars Amund Vaage er, går ut og forsvarer poesien og diktsamlingens plass i offentligheten (Dagbladet 20/11). Det blir stadig sørgeligere å besøke bokhandlerne i Norge; den bredden av sjangre og titler som fantes i min ungdom da jeg selv begynte å orientere meg i samtidslitteraturen, fins ikke lenger. Nå er det ikke bare lyrikken som blir diskriminert, men også dramatikk og barnebøker blir delvis fortrengt i de mer kommersielle bokhandlerkjedene. Men lyrikken er muligens i en særstilling, da man i dag kan gå inn i en hvilken som helst bokhandel i Oslo å konstatere at denne sjangeren ikke er representert i det hele tatt. Rammebetingelser er viktige, og den tilgjengeligheten av samtidslitteraturen som har vært opprettholdt i Norge i mange år, har vært grunnlaget for at flere store forfatterskap har fått vokse frem.

MIN FORLEGGER, Torleiv Grue i Kolon forlag, pleier å si at det tar ti år å få et forfatterskap noenlunde kjent og synlig. I mellomtiden er tilgjengligheten i bokhandlerne viktig. Å unnlate å ta inn diktsamlinger fordi de ikke selger er lite kulturbevisst; mange av de forfatterne som bokhandlerkjedene livnærer seg av og tjener store penger på i dag begynte nettopp i lyrikken, det være seg Karin Fossum, Kjartan Fløgstad, Herbjørg Wassmo eller Brit Bildøen. Alle disse hver for seg store og egenartede forfatterskapene startet med en liten diktsamling. Og nå har Lars Amund Vaage gått motsatt vei, når han i disse dager gir ut sin andre diktsamling midt i et veletablert og høyt prisen romanforfatterskap. Det kan jo også tjene som et godt eksempel på at det å opprettholde sjangerbredde faktisk kan være svært lønnsomt på sikt. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom kulturelt ansvar og kommersialisme. Dette viser også at den såkalt «brede litteraturen» nærer seg av «den smale», og omvendt. Men egentlig skulle jeg ønske at vi en gang for alle la ned begreper som «bred» og «smal» når det gjelder litteratur og litteraturpolitikk og i stedet fokuserer på at bøkerer bøker, uansett sjanger, og at de skal være representert i bokhandelen. Slik stoda er nå sørger kapitaltenkningen i bokbransjen for at det oppstår hierarkier mellom ulike måter å bruke språket på som ikke tjener litteraturen på sikt.