Poeten Marilyn Monroe

I dag ville Marilyn Monroe fylt 70 år. Etter at Marilyn Monroe døde for 34 år siden, er hun blitt gjenstand for en voldsom dyrkelse; gjennom alt fra biografier, memoarer og akademiske analyser til tegneserier, filmer, musicals og kunstverk.

Bortsett fra sin virksomhet som skuespiller, var Marilyn Monroe et menneske som på forskjellig vis ga uttrykk for sine følelser.

Gjennom hele sin karriere uttrykte hun seg for eksempel som foto-objekt. Den emorme mengden av fotografier som er tatt av Marilyn Monroe, forteller sin egen ordløse historie.

Bildene på disse sidene er tatt av den amerikanske fotografen Eve Arnold, som for tida blir feiret med en egen utstilling i London.

Arnold jobbet blant annet for nyhetsbyrået Magnum, og tok bilder av Marilyn ved to anledninger; første gang i 1960 under innspillingen av filmen «The Misfits», andre gang i 1962, kort tid før hun døde. Marilyn Monroe var på dette tidspunktet 36 år gammel, og Arnold har sagt om henne: «Hun hadde mistet ungpikeformene på den tida, men hun nektet å erkjenne at kroppen hennes var blitt moden. Hun insisterte på at hun kunne måles opp mot den naken- og halvnakenheten som ble presentert i Playboy og lignende magasiner. Blindheten overfor de fysiske forandringene hun hadde gjennomgått var nesten tragisk.»

Monroes vilje til å uttrykke seg som fotoobjekt har noe av den samme blandingen av rollespill og naken åpenhet som fins i lyrikk. Hun forsøkte også å skrive dikt. Dette går fram av memoarene til poeten Norman Rosten, en venn av Monroes ektemann Arthur Miller.

Han har skrevet boka «Marilyn - An Untold Story» (1967) om vennskapet. Der gjengir han også noen av Marilyns ellers ukjente diktutkast, som undertegnede har gjendiktet til norsk.

Rosten skriver at diktene «er en slags terapi, og det som kommer fram i disse uperfekte skribleriene må ha overrasket henne. Her fins et ekko av kamp, søken, og lidelse, som vi bare kan gjette på hvor stammer fra».

Til en sørgepil Marilyn Monroe (Gjendiktet av Fredrik Wandrup)I

Jeg forlot mitt hjem av grønn vill skog

En sofa av blå silke

Jeg drømmer meg til

En blank mørk busk

Like til venstre for døren.

Veien fra huset

klikketi klakk

Når dukken i vognen

Humpet over sprekkene -

«Vi skal reise langt bort.»II

Ikke gråt dukken min

Ikke gråt

Jeg holder deg og vugger deg i søvn

Hysj hysj nå later jeg som

Jeg ikke er din mor som døde.III

Hjelp hjelp

Hjelp jeg kjenner livet komme nærmere

Når alt jeg vil er å dø.Marilyn Monroe (Gjendiktet av Fredrik Wandrup)Liv - Jeg går i begge dine retninger

Eksisterer mer i den kalde frosten

Sterk som et spindelvev i vinden

Henger for det meste opp ned

De blir på et vis værende der

disse perlekledte strålene har farger

jeg har sett på malerier - akk liv

de har narret degMarilyn Monroe (Gjendiktet av Fredrik Wandrup)