IKKE MINST forfatteren selv lo godt av sin fordums indianerhistorie om Buffalo Bill, Roy Rogers, Gene Autrey og den mystiske Hvite Fjær.
IKKE MINST forfatteren selv lo godt av sin fordums indianerhistorie om Buffalo Bill, Roy Rogers, Gene Autrey og den mystiske Hvite Fjær.Vis mer

Poeter, politikere, kjærlighet, cowboyer og indianere

Lillehammer-notater: Dikternes gullkorn fra barndommens pappesker.

LILLEHAMMER (Dagbladet) Islendingen Sjón holdt årets hovedforedrag under Norsk Litteraturfestival. Da han var ung, var han en «teenage surrealist med anarkistiske tendenser» forklarte han. Resultatet er at han ikke stoler på noen som går inn for å få flertall.

Politikerne, med andre ord. Sjón slo fast at politikere er redde for forfattere, men de har også noe felles med dem. Begge jobber med ord. Men politikerne bruker ordene til å overtale, kompromisse og skape frykt. Det gjør ikke poetene. For dem er ordet fritt.

Verden preges av det skjøre forholdet mellom de som bruker språket til å få makt og de som gjør det motsatte. Ingen blir mer hatet av totalitære ledere enn poeter, for deres språk kan ikke fikses eller kjøpes. Litteraturen tilbyr verden fortellinger som gjør menneskene mer humane.

Poesien er motkraften til den forenklede, drapslystne verden du finner i et enevelde. De eneste gode bøkene om diktatorer, handler om døde diktatorer, slo Sjón fast.

Når finner man ut at man skal bli forfatter? Under programposten «Det vi skrev som barn» hadde fem forfattere rotet i gamle pappesker og funnet gulnede ark og fillete dagbøker. Iben Akerlie slo til med et langt dikt på nynorsk om smugrøyking, Nina Lykke skrev om kjærlighet og pils, Ida Hegazi Høyer var politisk refsende, Vigdis Hjorth hadde mye om å kysse eller ikke kysse, dessuten en tekst til melodien «Edelweiss», som hun framførte med stort drama.

Arne Svingen tar likevel prisen. Han slo til med en cowboy & indianer-fortelling som fikk alle til å le høyt, ikke minst han selv.