FILM: Sylvia Plath-myten minner om et multinasjonalt selskap i kraftig vekst, skrev Dagbladet i en anmeldelse av Plaths 800 sider med dagboksnotater som nylig er utkommet på svensk. Man får en sterk fornemmelse av at Christine Jeffs\' film «Sylvia» er en ny byggestein i det mytiske selskapet.

Riktignok er det vanskelig å trekke linjer mellom liv og diktning i Sylvia Plaths tilfelle: hun diktet omsvøpsløst om sitt indre, om depresjoner, lengsel, sjalusi og dødsønske.

Hun begikk selvmord en vinterdag i 1963, 30 år gammel, etter fem års ekteskap og to barn med den seinere britiske hoffpoeten Ted Hughes.

«Ariel», diktsamlingen som gjorde henne verdensberømt - snart også mytisk - utkom i 1965, to år etter hennes død. Hun vokste til et kvinneikon, på linje med Frida Kahlo, en ulykkelig martyr hvis geni ble holdt tilbake av en sterk ektemann som også bedro henne notorisk. Mange har advart mot den pubertale og svermeriske fascinasjonen rundt selvmordet, bl.a. har Woody Allen en henvisning til Sylvia Plath i filmen «Annie Hall»: «...interessant dikterinne med et tragisk selvmord som ble mistolket som romantisk av gymnasiepikementaliteten.» Ikke dumt sagt.