Poetisk spark i sjela

Bedårende! Jon Fosses bok om skipshunden Haktor er et poetisk lite mesterstykke. Hans tredje bok, fortalt fra hundens liv, er den første jeg har lest, men jeg får lyst på de to foregående. Da har forfatteren lykkes.

Haktor har tjent sin herre, skipper Moreld, et langt liv. Nå begynner hunden å bli gammel, skipperen har bestemt seg for å få enda en skipshund om bord i frakteskuta, en tispe som kan lage valper med Haktor og gi Moreld litt ekstrafortjeneste i pensjonisttida som venter. For Haktor er dette et spark rett i sjela. Han føler at han er blitt for gammel, at det ikke er bruk for ham lenger. Han er sint og fortvilet. Det er en nydelig og trist fortelling om tida som kommer til oss alle. Den dagen vi er utbrukte og ferdig med tjenesten. Finnes det den dagen noen som forstår og som vil hjelpe oss å beholde verdigheten? Hvordan det går, skal leseren selv få finne ut. Boka anbefales til små og store. Vakker nynorsk i eventyrteknikkens gjentakelsesspråk vil glede, ikke minst de små. Lars Ellings forside har også livskveldens vemod i seg.