Pokker ta Cocker

Et av rockens store problemer er at ingen har vett til å gi seg. Joe Cocker - kan du ikke melde deg frivillig?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Det kan gå tiår uten at de gjør en eneste minneverdig innspilling. Alt de har å gi publikum er minnene fra en fjern fortid. Men de gir seg ikke - ikke før de har tynt den siste dollar ut av et retro-sultent publikum. De er den klamme eliten av voksenrockere.

I går kveld sto Joe Cocker for en av de aller dølleste konsertene som er gjort i Oslo Spektrums historie, og det sier faktisk ikke så rent lite.

I dårlig selskap

Joe Cocker er av den typen artister som er fullstendig prisgitt de folka han har rundt seg. Hvilke låtskrivere, hvilke musikere og hvilke rådgivere han til enhver tid omgir seg med er helt og holdent avgjørende for hva han får til.

Nå for tida står det ikke ikke så bra til med Cockers omgangskrets. Det viser årets smørglatte «Across From Midnight»-album med all mulig tydelighet, akkurat som gårsdagens konsert viste det samme. Cockers band manglet alt av egenart og sjel som kunne fått mannens 10, 20 og 30 år gamle hits til å leve.

Pål Åges Orkester fra Toten gjør nok en vel så grei dansebandversjon av «Unchain My Heart» som det gjengen i Spektrum fikk til i går.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer