SOSIAL DUMPING: «Jo dårligere polakkens norskkunnskaper er, desto grovere er rettsbruddene», skriver artikkelforfatteren. Foto: Jarl Fr. Erichsen / Scanpix
SOSIAL DUMPING: «Jo dårligere polakkens norskkunnskaper er, desto grovere er rettsbruddene», skriver artikkelforfatteren. Foto: Jarl Fr. Erichsen / ScanpixVis mer

Polakker på samlebånd

Det forventes at den polske arbeideren jobber overtid. Arbeidet er som oftest uten overtidstillegg.

I min praksis har jeg hovedsakelig polske klienter, fordi jeg snakker polsk. De fleste sakene mine er innen arbeidsrett. Fellesnevneren for de polske arbeidstakerne som kontakter meg er at de er blitt utsatt for grove brudd på arbeidsmiljøloven av sin arbeidsgiver. Min erfaring er at jo dårligere polakkens norskkunnskaper er, desto grovere er rettsbruddene. Man kan dele de polske arbeidstakernes problemer i Norge i tre hovedkategorier.

1. Oppsigelser Arbeidsgiveren har en lavere terskel for å si opp en polsk arbeidstaker. Arbeidsvilkårene er ofte dårligere for polakken enn for hans norske kollega, mens forventningene til arbeidsinnsats er høyere. Det forventes ofte at polakken jobber omtrent 60 timer per uke. Dersom arbeidstakeren ikke klarer å holde tempoet, eller ber om arbeidsuke som er i tråd med de norske overtidsbestemmelsene, er resultatet ofte oppsigelse. Arbeidsgiveren tenker at polakken vil reise hjem, og at neste polakk som ikke er utbrent, er rett rundt hjørnet. Østeuropeere går som på samlebånd i Vest-Europas bruk og kast-samfunn.

2. Lønn Det forventes at den polske arbeideren jobber overtid. Arbeidet er som oftest uten overtidstillegg. I de verste tilfellene lønnes ikke overtiden i det hele tatt, men det gis «tillatelse» til å reise til Polen på en ukes avspasering for å treffe familien. Feriepengene i juni er noe som vi regner med at kommer automatisk. Det gjør ikke de polske arbeiderne. Mange har ikke fått feriepenger tre år på rad. De arbeiderne som har overskudd til å investere i et norskkurs oppdager raskt hvilke rettigheter arbeidstakere i Norge har. Da krever de utbetaling av feriepenger for de siste tre årene, men mottar i stedet en oppsigelse begrunnet i «nedbemanning».

3. Midlertidig ansettelse De polske arbeiderne blir ofte ansatt på midlertidige kontrakter av ett års varighet. Mens de norske kollegaene kan gå til kone og barn og planlegge neste års sydentur, fortsetter de polske arbeidet noen timer til, slik at de ikke skal komme i et dårlig lys hos arbeidsgiveren. De risikerer tross alt at samlebåndet begynner å rulle og at nestemann står klar.

Slike forhold skjer nærmere enn man tror. Det kan være renholderen på arbeidsplassen som er innleid, for eksempel fra Adecco, søppelkjøreren som jobber i selskapet som vant kommunens anbud, eller hjelpepleieren som steller ett av dine familiemedlemmer på sykehjemmet. For å bøte på problemene bevilges det mer penger til Arbeidstilsynet, som i mange tilfeller dessverre står maktesløse på siden med lua i hånden. Mitt inntrykk er derimot at de polske arbeiderne som har lært seg norsk, står med ryggrad på samlebåndet, og lar seg ikke kaste av like enkelt. Det er på tide at myndighetene ser på problemene fra en annen synsvinkel. Språket er ofte nøkkelen.