MED KONA I CANNES: Roman Polanski regisserer kona Emmanuelle Seigner i "Based on a True Story". Han mener det ikke er vanskelig å jobbe sammen - før de kommer hjem om kvelden. Alastair Grant / AP / Scanpix.
MED KONA I CANNES: Roman Polanski regisserer kona Emmanuelle Seigner i "Based on a True Story". Han mener det ikke er vanskelig å jobbe sammen - før de kommer hjem om kvelden. Alastair Grant / AP / Scanpix.Vis mer

Filmfestivalen i Cannes

Polanski i Cannes: - Jeg kan ikke tro at en intelligent person kan stille et så dumt spørsmål

Roman Polanski ble spurt om kona Emmanuelle Seigner.

CANNES (Dagbladet): Filmskaper Roman Polanski (83) regisserer igjen kona, skuespiller Emmanuelle Seigner (50) i sin siste film, «Basert på en sann historie», som en av filmene som avslutter filmfestivalen i Cannes. Det er ingenting vanskelig ved å jobbe sammen og bo sammen, mener Polanski.

- Det er først vanskelig når vi kommer hjem. Da vil jeg glemme hele settet, mens Emmanuelle vil snakke om hvordan det var på jobb i dag. Polanski medga at det var vanskeligere før.

- Da vi laget vår første film sammen, med Harrison Ford, var hun helt i begynnelsen av karrieren, og det var et og annet som en profesjonell skuespiller kan som hun ikke kunne. Nå er hun hundre prosent profesjonell og det er aldri vanskelig.

På spørsmålet på pressekonferansen om det er lettere å regissere kvinner eller leve med dem, sier Polanski kontant:

- Jeg kan ikke tro at en intelligent person kan stille et så dumt spørsmål. Så klart det er lettere å jobbe med kvinner enn å leve med dem.

Interessert i «spøkelsesforfatterne»

I «Basert på en sann historie» vender Polanski tilbake til spørsmål knyttet til såkalte ghost writers, som skriver bøker på vegne av andre — som også var et hovedtema i filmen som het nettopp «The Ghost Writer».

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg synes det er interessant med folk som ikke har noe problem med å skrive i en annens sted, som ikke selv prøver å være i rampelyset, sier han.

Den nye filmen handler også om publikums interesse for historier som er basert i virkeligheten, også i det som tradisjonelt har blitt regnet som skjønnlitteratur.

- Jeg tror grunnen er bombardementet fra elektronikken, sier Polanski.

- Du har aldri vært så omgitt av inspirasjon, av bilder av livet som omgir deg. Men bilder som kunne vært referansepunkter blir falske. Du kan ikke stole på fotografiet som en dokumentasjon av sannheten. Før kunne du se på et bilde og tenke at det forestilte noe som virkelig skjedde. Nå kan du jukse i løpet av noen minutter og sende det til et enormt antall mennesker. Jeg tror det finnes et slags begjær etter noe å støtte seg til, noe der du kan si at dette er sant.

- Kinofilmen er ikke truet

Det er en sult etter sannheten, tror Polanski.

- Samtidig oppstår det spørsmål om hvordan man kan forsikre et publikum om at de de hører er sant, når de hører hver dag at informasjonen de fikk i går likevel ikke stemmer.

Selv leser han mer sakprosa enn skjønnlitteratur.

- Men det er mest fordi jeg er interessert i vitenskap, og de fleste bøkene jeg leser handler om det. De fleste lesere bryr seg ikke om denne typen litteratur.

Et av de store temaene under årets filmfestival i Cannes har vært strømmegigantene Netflix og Amazons inntog i hovedkonkurransen, og spørsmålet om dette setter kinofilmen under press.

- Jeg tror ikke dette utgjør noen grunnleggende trussel mot kinofilmen, sier Polanski.

- Jeg tror ikke folk går på kino fordi det er bedre lyd eller bedre seter der, men fordi de vil delta i en opplevelse sammen med resten av publikum. Det er så gammelt som menneskeheten selv, det er drivkraften bak det greske amfiteatret og de store konsertene. For Polanski minner diskusjonen om den gangen walkmannen kom. - Da sa de at nå kommer konserten til å dø ut. Siden den gang har vi hatt alle disse konsertene der hundretusener av mennesker har vært sammen. Folk liker å oppleve ting sammen. Det går ikke å se Borat alene. Du må se den sammen med et leende publikum.