Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Høyere utdanning

Polariserende sprøyt fra Dagbladet

Vårt forslag oppmuntrer universiteter og høyskoler til en bedre dimensjonering av studiene. Ingen studier vil nedlegges, noen vil nok få færre plasser, andre kan få flere.

ENDRINGSVEGRING: Frp har tatt til orde for å ta inn et nytt incentiv i finansieringssystemet. Når endringsvegringen og overdrivelsene rundt dette har lagt seg, er jeg sikker på at partene klarer å utforme et finansieringssystem som vil være bedre enn dagens, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
ENDRINGSVEGRING: Frp har tatt til orde for å ta inn et nytt incentiv i finansieringssystemet. Når endringsvegringen og overdrivelsene rundt dette har lagt seg, er jeg sikker på at partene klarer å utforme et finansieringssystem som vil være bedre enn dagens, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Noe av det beste med humanistiske utdannelser er at man lærer seg til å lese og forstå tekster og resonnementer, og sette saker og spørsmål inn i kulturelle og historiske sammenhenger. Dagbladets lederskribenter trenger åpenbart mer humanistisk kompetanse.

Frp har fått gjennomslag for at i finansieringen av universiteter og høgskoler skal det være et incentiv for hva slags arbeid studentene oppnår etter endt studie. Dette klarer Dagbladet å vri til at vi går «inn for en politikk som er sovjetaktig autoritær, som vil innskrenke friheten dramatisk for norske studenter og utdanningsinstitusjoner».

At slike påstander fremmes på lederplass i en «kulturavis» som Dagbladet, viser hvor polariserende og destruktivt deler av det politiske ordskiftet har blitt.

Det å få inn en ny finansieringsfaktor vil ikke påvirke valgfriheten hver enkelt student har til å velge utdannelsen selv, men det kan bidra til økt informasjon om karrieremuligheter som vil være med på å bevisstgjøre studentene når de velger. Det burde også Dagbladet applaudere.

Både universitetene og høyskolene opererer selv med uttrykket «relevant arbeid» i sine årlige kandidatundersøkelser. Der trekker de fram hvor mange som er i relevant arbeid. Universitetet i Bergen viser at hos dem får 8 av 10 relevant arbeid etter studiene, mens Oslo Met lager reklameposters med at 9 av 10 får relevant arbeid etter endt studier.

Tallene i Universitetet i Oslos kandidatundersøkelser viser at omtrent 5 % av kandidatene i svært liten grad bruker kompetansen de opparbeidet seg gjennom studiene.

Med mindre sektoren selv mener at kandidatundersøkelsene ikke holder den faglige standard og tilfredsstiller de strenge krav som behøves for å bli publisert, så viser jo dette at det er fullt mulig å måle relevans. Sektoren gjør det jo allerede selv!

Samtidig vet vi at både Danmark og Finland har tilsvarende ordninger, hvor arbeid og relevant arbeid er faktorer i finansieringssystemet. Her bør det være fullt mulig å få til løsninger som svarer på Stortingets vilje.

Det er et faktum at norsk arbeidsliv har behov for flere med utdannelse innen realfag, helsefag og ulike former for yrkesfag. I 2035 vil vi mangle 28.000 sykepleiere og 6000 lærere, og vi utdanner bare halvparten av det vi trenger av egne leger.

Dette bør vi finne gode og praktiske løsninger på.

Fremskrittspartiet mener det er viktig at arbeidslivet, som gir oss verdiskaping og velferd, får den kompetansen de trenger. Vi mener også at vordende studenter bør få et studietilbud som gjør det mest mulig sannsynlig at de får et relevant arbeid etterpå.

Med forslaget vi har lansert, vil universiteter og høyskoler oppmuntres til en bedre dimensjonering av studiene. Det er ingen studier som vil nedlegges på grunn av dette, men noen studier vil nok få færre studieplasser, mens andre studier vil få flere studieplasser. Slik må det være når noe skal prioriteres.

ASHEIM: Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim svarer på spørsmål studenter har sendt inn til Dagbladet. Video: Nicolai Delebekk / Foto: Fredrik Hagen, NTB / Dagbladet TV, 19. mars 2020 Vis mer

Det er verdt å merke seg at Finland i perioden 2017–2020 har en komponent i finansieringssystemet på antall ferdig utdannede som har kommet i arbeid som utgjør henholdsvis 2 % for universiteter og 4 % for profesjonshøyskoler. Fra 2021 er det bestemt at dette skal økes til henholdsvis 4 og 6 %. Samtidig innføres det for begge en delkomponent på relevansen mellom utdanningen og sysselsettingen.

Frp har tatt til orde for å ta inn et nytt incentiv i finansieringssystemet, i tillegg til de som er der fra før. Når endringsvegringen og overdrivelsene rundt dette har lagt seg, er jeg sikker på at partene i høyere utdanning sammen med utdanningspolitikerne og fagfolkene i departementene, klarer å utforme et finansieringssystem som vil være bedre enn dagens, og som både universiteter, høyskoler, studenter og arbeidslivet vil være fornøyde med.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!