Polarstjernen

En gang tidlig på 80-tallet satt 12 år gamle Espen Lind livende redd i et fly som var i ferd med å styrte. Gjennom hodet hans jaget en eneste tanke: «Å nei, jeg kan ikke dø nå. Jeg skal jo bli popstjerne».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

-Draiven, sier Espen Lind på barsk tromsø-engelsk. Draiven, det er det som til sjuende og sist teller. Draiven og viljen. Viljens makt er enorm. Du kan bygge en pyramide og jeg kan bli popstjerne - bare vi vil det nok. Og jeg vil helt til topps, sier Espen så gravalvorlig og selvopptatt som bare en popstjerne kan være. Så sniker det seg inn et lite flir bak de utstuderte skjeggstubbene:

-Heldigvis er jeg blitt godvenn med min egen stormannsgalskap.

I DET OFFISIELLE statementet fra plateselskapet heter det at «When Susannah Cries» har ligget på topp 10 i til sammen 11 land, og at den er Europas 17. mest populære radiolåt første halvår 1998. Greit nok, men ikke noe mer, synes Espen.

-Pressen her hjemme har skrevet ufortjent mye positivt om min karriereutvikling. Så langt har det som har skjedd kun vært som et kult rush i fem minutters tid.

-Hvordan Espen har taklet suksessen? Etter vår målestokk har det ikke vært noen suksess, sier Linds nærmeste samarbeidspartner Amund «Bluefish» Bjørklund på telefon.

-Jeg har bestemt meg for å bli en verdensstjerne, med gjennombrudd i USA, England og det hele, sier Lind og hogger til med et intenst blikk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer