NATO I POLEN: Militærøvelsen i Polen åpnet mandag. Foto: Mateusz Wlodarczyk/NurPhoto/Scanpix
NATO I POLEN: Militærøvelsen i Polen åpnet mandag. Foto: Mateusz Wlodarczyk/NurPhoto/ScanpixVis mer

Polen viser muskler

Den største militærøvelsen i Sentral-Europa siden Den kalde krigens tid har startet i Polen. NATO skal vise Putin at også vi har baller.

Kommentar

31 000 soldater fra mer enn 20 land deltar i øvelsen Anakonda-16. For vertslandet Polen og for de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen, dreier øvelsen seg om å vise Moskva at man kan stå sammen - og vil slå tilbake - mot russisk aggresjon. For Moskva dreier øvelsen seg om enda en runde med vestlig aggresjon mot det som for Russland er deres innflytelsessfære. Øvelsen vil for russerne bekrefte deres historie om et Russland omringet av fiendtlige krefter som de må forsvare seg mot.

Den ti dager lange øvelsen er også en opptakt til NATO-toppmøtet i Warszawa i begynnelsen av juli. Det møtet skal banke gjennom at USA skal ha roterende baser utplassert i Polen og i de baltiske landene. NATO vil ikke gå tilbake til faste baser, som under Den kalde krigen, men mannskap vil være til stede hele tida på en rullerende basis. Det amerikanske forsvaret vil firedoble utgiftene sine i Europa til 3, 4 milliarder dollar, og for bare to uker siden utplasserte USA første ledd i sitt rakettskjold i Europa, i Romania, til høylydte russiske protester. Ledd to i rakettforsvaret vil bli utplassert i Polen om kort tid.

I Kreml ser man rødt. Og selv om NATO igjen og igjen forsikrer om at de egentlig vil ha dialog med Russland, er mekanikken i det som skjer at konflikten militariseres og trappes opp. Det som for NATO er et helt nødvendig forsvar, er for Russland militær aggresjon. Og det som for Russland er et minst like nødvendig forsvar er for NATO militær aggresjon. Vi er tilbake til Den kalde krigens militære logikk og mekanismer, selv om vi ikke er tilbake til Den kalde krigens frostnetter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ukraina ligger som ruglete bakteppe bak våre dagers muskel-fleksing mellom Russland og NATO. For NATO er begreper fra Den kalde krigen, som oppdemming - containment - tilbake. Militærøvelsen i Polen handler nettopp om dette, å trene på, og vise, at NATO kan demme opp for russisk ekspansjon. For Russland handler Ukraina om å demme opp for NATOs ekspansjon inn i russisk innflytelsessfære. Kjernen av våre dagers konflikt mellom Russland og NATO handler om Ukraina.

Men ikke bare. Dagens konflikt mellom Russland og NATO går tilbake til krigene i det tidligere Jugoslavia, og NATOs bombing av Serbia i 1999. Og den går tilbake til NATOs utvidelse med de tidligere medlemmene av Warszawa-pakten i 1999 og 2004. Det som for NATO var utvidelse med de nye demokratiene i Mellom-Europa som ble inkludert i sikkerhetsgarantien, var for Russland - igjen - en aggressiv utvidelse inn i Russisk innflytelsessfære.

Perspektiv er en krevende øvelse. For Russland var det et brudd på forutsetningene at NATO ekspanderte østover etter Den kalde krigens slutt. På den annen side var det demokratiske stater i Mellom-Europa som grep en sjanse de ikke kunne si nei til da muligheten til NATO-medlemskap bød seg. De hadde sine erfaringer. De baltiske landene og deler av Polen ble for eksempel invadert fra Moskva to ganger under 2. verdenskrig, først i 1939, som et resultat av Molotov Ribbentrop-avtalen, og så i 1944, da Stalin "frigjorde" Øst-Europa, men aldri ga folkene der den friheten som en frigjøring forutsetter. Og Ungarn og Tsjekkoslovakia ble invadert da de ville ut av Moskvas favntak, i henholdsvis 1956 og 1968. Landene i Øst-Europa hadde sine grunner til å søke beskyttelse i NATO. Og for de fleste av dem så bekrefter det som har skjedd i Ukraina at de handlet riktig.

Det er bakteppet når Polen er vertskap for den største militærøvelsen i Sentral-Europa siden Den kalde krigens tid. Igjen er det en militær logikk og dynamikk som preger forholdet mellom Vesten og Russland.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook