Polerte siddiser

Slentrer videre, stadig like funky - og med en ekstra sixpack under armen.

The Getaway People rister catchy refrenger ut av ermet med en letthet selv durkdrevne falskspillere kan misunne dem. Siddisgutta mangler ikke teft for verken de kule vibbene eller det fengende og folkelige. At gruppa har potensial til å nå langt, er hevet over enhver tvil.

Bajas-funk

Musikalsk befinner The Getaway People seg denne gangen et sted mellom G. Love & Special Sauce og tidlig Lenny Kravitz.

Vokalist Boots er tidvis så ubehøvlet og funky at han snart kan vikariere for Freddie Wadling i Fläskkvartetten.

Resten av bandet spiller flinkis-bajas-funk med brei beinføring.

Kalkulert

Men som album når «Turnpike Diaries» sin forgjenger bare opp til midja.

Den åpner knallsterkt med «Sixpack» og slutter som ei kule med «Open Your Mind». Men midt imellom de to toppene er landskapet en anelse flatt.

Produksjonen er rikere og mer variert enn sist, men noe av den umiddelbart sjarmerende, rufsete stilen forsvant med poleringen.

Gruppa pendler effektivt mellom sjangere fra køntri («Soi Cowboy») til reggae («Sleepwalking»), men sett under ett er låtmaterialet svakere. Påfunnene virker også unektelig noe mer kalkulert enn sist.

Uansett: Vestlandsfanden har fått et nytt ansikt. Siddisrocken kan aldri bli den samme etter The Getaway People.