PÅ FLUKT:  På grunn av sammenbrudd i helsevesen og sanitærforhold, underernæring og primitive boforhold ser vi nå en sterk økning av en rekke infeksjonssykdommer: Tyfoidfeber, dysenteri, meslinger, tuberkulose og difteri, samt - kanskje det alvorligste problemet - poliomyelitt, skriver artikkelforfatteren. Foto: UNRWA / AP / NTB Scanpix
PÅ FLUKT: På grunn av sammenbrudd i helsevesen og sanitærforhold, underernæring og primitive boforhold ser vi nå en sterk økning av en rekke infeksjonssykdommer: Tyfoidfeber, dysenteri, meslinger, tuberkulose og difteri, samt - kanskje det alvorligste problemet - poliomyelitt, skriver artikkelforfatteren. Foto: UNRWA / AP / NTB ScanpixVis mer

Polioutbrudd i Norge?

Tusener av syriske flyktninger er ankommet til Syrias naboland og også til Europa. Det kan spre epidemien på nytt.

Meninger

Gjennom historien har epidemiske sykdommer alltid fulgt i krigens fotspor. Dette ser vi nå på ny i Syria. På grunn av sammenbrudd i helsevesen og sanitærforhold, underernæring og primitive boforhold ser vi nå en sterk økning av en rekke infeksjonssykdommer: Tyfoidfeber, dysenteri, meslinger, tuberkulose og difteri, samt - kanskje det alvorligste problemet - poliomyelitt.

Man har regnet med at polio var utryddet i Syria i 1995 som følge av aktiv poliovaksinering innført av Baath-regimet i 1964. I de siste årene har poliovaksinasjonsprogrammet brutt sammen i større deler av Syria, først og fremst i områder som ikke kontrolleres av regimet. Dette har ført til utbrudd av polio som særlig har rammet barn. Det dreier seg om den alvorligste poliotypen, villtype poliovirus 1 (WPV1). Antallet poliotilfeller er usikkert. Uansett er poliosituasjonen ute av kontroll.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Tusener av syriske flyktninger er ankommet til Syrias naboland og også til Europa. Bare cirka én av 200 uvaksinerte individer smittet med WPV1 får den fryktede polioformen med lammelser. De øvrige bærer viruset med seg og skiller det ut med avføring. Det er derfor klart at syriske flyktninger nå kan introdusere poliovirus til sine ankomstland og legge grunnlag for spredning av epidemien.

Europa kunne erklæres poliofritt i 2002, først og fremst på grunn av omfattende vaksinasjon. Hvor god er denne vaksineavhengige beskyttelsen hvis polio igjen introduseres i for eksempel Norge? Den poliovaksinen vi som alle andre land i Europa benytter, Salk-vaksinen, forebygger poliosykdom med lammelse meget effektivt, men hindrer ikke infeksjon med viruset. Hvis alle i samfunnet var fullbeskyttet gjennom vaksinasjon, ville dette kanskje ikke være noe problem. Realiteten er imidlertid at en ganske betydelig del av befolkningen trolig ikke har effektiv immunitet mot WPV1, siden vaksinasjonen først og fremst skjer i småbarnsalderen. Med det norske vaksinasjonsprogrammet regner vi med en varighet på 10- 15 år av immunitet. Det vil si at voksne kvinner, og menn som ikke har vært vaksinert i forbindelse med militærtjeneste, mangler fullgod immunitet, med mindre de har fått «påfyll» for eksempel før utenlandsreise.

Konklusjonen i dagens poliosituasjon må være at alle som tilhører de nevnte gruppene, og altså ikke har vært poliovaksinert på 10- 15 år, bør revaksineres.