INNLYSENDE:  Prioriteringen bør være innlysende: Hverdagskriminalitet som går ut over andres integritet eller trygghetsfølelse, er det stedet der de fleste ser behovet for at politiet er synlig og kommer, skriver John Christian Elden (bildet)  Foto: Torbjørn Katborg Grønning
INNLYSENDE: Prioriteringen bør være innlysende: Hverdagskriminalitet som går ut over andres integritet eller trygghetsfølelse, er det stedet der de fleste ser behovet for at politiet er synlig og kommer, skriver John Christian Elden (bildet) Foto: Torbjørn Katborg GrønningVis mer

Politi for folk flest

Det er ikke lenger en stående vits at du bare kan glemme å ringe politiet ved innbrudd, og i stedet kjøpe detektivpulver selv.

Meninger

Å ha en velfungerende politimakt er en av våre viktigste beskyttelser i hverdagen. En etat som kan forebygge, beskytte og oppklare - og dergjennom igjen forebygge.

Etter menneskerettskonvensjonens Art 2, 3 og 8 har vi som borgere i en rettsstat faktisk et rettskrav på politiets beskyttelse.  

Et rettskrav Høyesterett understreket senest 25. april 2013, og som politikerne ikke kan skyve under teppet ved manglende bevilgninger. Eller for å sitere Høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen: «EMK artikkel 1 pålegger konvensjonstaten å sikre konvensjonens rettigheter for alle innenfor statens jurisdiksjon. Dette innebærer blant annet at staten har en plikt til, etter forholdene, å ta aktive skritt for å hindre at private krenker hverandre.»  

Når politimester Bjørn Vandvik på Romerike har gitt sine ansatte direktiv om å se den andre veien i saker om innbrudd, underslag, tyveri, grovt tyveri, biltyveri, bedrageri, grovt bedrageri, skadeverk, heleri, naskeri, bruk og besittelse av mindre mengder narkotika, kjøp av mindre mengder narkotika, slagsmål og andre forstyrrelser av ro og orden, bæring av kniv på offentlig sted og offentlig urinering - alt i følge Dagbladet - kan det ikke ses på som noe annet enn en kapitulasjon.

Samtidig må han ha vært så smart at han vet en slik meningsløs instruks vil medføre et ramaskrik, omgjøring av hver enkelt henleggelse fra Statsadvokatene i Oslo etter klage, samt politikere som våkner og protesterer i sommervarmen - mens de tar et glass vin i parken.
I dag grep også Statsadvokaten inn og opphevet direktivet, men innstillingen er utbredt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som borgere forventer vi et politi som egner å prioritere, og som kan gjøre det lokalt innenfor gitte budsjettrammer, i stedet for at Justisdepartementet skal detaljstyre den enkelte politistasjon.

Prioriteringen bør være innlysende: Hverdagskriminalitet som går ut over andres integritet eller trygghetsfølelse, er det stedet der de fleste ser behovet for at politiet er synlig og kommer.

Det er ikke lenger en stående vits at du bare kan glemme å ringe politiet ved innbrudd, og i stedet kjøpe detektivpulver selv. TV2s journalist Jens Christian Nørve måtte nettopp gjøre det etter et bilinnbrudd med påfølgene identitetstyveri i juni.

Stortinget forvalter våre felles resurser hva enn det kommer fra verdiskapning eller skatt. På tross av stadige økninger i politiets bevilgninger år etter år som politikerne hele tiden skryter av, blir politiet som vår beskytter fjernere og fjernere for folk flest. Noen politimestere evner ikke å prioritere slik at de økte ressursene når folkets behov. Det ansvaret kan de ikke skyve fra seg: Et tilgjengelig politi som har tid og kapasitet til å rykke ut og bistå når vi føler oss små, redde eller rett og slett oppgitte.  

I New York fikk de en politimester som uten å skrike om ressursøkning snudde fokus til hverdagskriminalitet - som igjen var med på å hindre at det utviklet seg til mer alvorlig kriminalitet. Et av de mer vellykkede grep i politihistorien. En studietur dit kan være lurt for de som får lov til innreise.  

Samtidig må politikerne sørge for å oppheve uviktige straffelover, og ikke overby hverandre i å forsøke å gjøre ytterligere forhold straffbare - og dermed spise av politiets ressurser. De siste dagers diskusjon om lovforbud mot å bære enkelte typer klær og hodeplagg er bare ett eksempel. Så skal jeg ikke si mer om tiggeforbud og det tilhørende behovet for politiressurser her - i denne omgang.