Politi med stålbatong

«Det er bare er et tidsspørsmål før politiet i Norge blir utstyrt med såkalte teleskopiske batonger i stål.»

Dagbladet refererte den 18. juli et oppslag i bladet Politipost fra april i år, der det fremgår at det bare er et tidsspørsmål før politiet i Norge blir utstyrt med såkalte teleskopiske batonger i stål på en drøy halvmeters lengde utslått og over halvkiloen i vekt. Dette begrunnes med at de gamle, korte gummibatongene er utslitte og dessuten mislikte blant politi og lensmenn fordi de har bly i tuppen, noe som gjør at kraften i slaget blir uforutsigbart. Gummibatongene anses for korte til å avvæpne folk med kniv, de er ubehagelige å sette seg i bilen med, er vriene å få opp av lomma og gått ut av produksjon hos den internasjonale ro og orden-industrien.

De to store amerikanske batongprodusentene ASP og Casco har falbudt teleskopbatongene på det europeiske politimarked i ti år, og fikk slagvåpenet produktplassert i hånden på Kevin Costner i filmen «The Bodyguard», der den redder Whitney Houston. Med det utvidede politisamarbeidet i Europa har våpen og utstyr blitt mye mer standardisert. Den produsenten som først overbeviser et av de store «politi»-landene i Europa, setter standarden i andre land. England var tidlig ute og tok teleskopbatongene i bruk for syv- åtte år siden, mens i vårt nærområde var Sverige først ute. Nå arbeides det aktivt i Danmark for å få de nye stålbatongene på plass til EU-toppmøtene i høst og vinter.

Erfaringer fra Sverige, England, Japan, USA og Canada er at de teleskopiske stålbatongene ikke bare erstatter korte batonger i hardplast eller gummi, men også blir et hardtslående alternativ til langkøller i massetjeneste under fotballkamper, demonstrasjoner og andre ordensoppdrag i samlet tropp.

Mange norske EU-motstandere fikk sitt første, dramatiske møte med svenska polisens nyinnkjøpte amerikanske batonger, samme type det norske politiet nå får, under toppmøtet i Göteborg i fjor sommer. Det svenske politiets massive voldsbruk gjennom slag med disse teleskopbatongene var en av hovedårsakene til at situasjonen ble så til de grader tilspisset. Disse nye batongene er støpt i samme knallharde metall-legering som geværpiper og revolvere, slik at teleskopbatongen består av tre metallrør trædd inn i hverandre, med en stålkule i ene enden og et støtdempende håndtak i skumfiber for å hindre at slaget forplanter seg til hånden som slår. Et slag av dette våpenet føles som å bli slått med geværpipen på en salongrifle. Stålkulen i batongens ende slås i bakken når batongen skal skyves sammen etter bruk, men kulen gir også våpenet en ekstra snert, noe vi demonstranter i Göteborg fikk føle. Kulen gjør at det kan stikkes med batongen, noe som har en særdeles kvalmende virkning etter treff mellom ribbena eller solar plexus.

Det vakte oppsikt i Sverige at en politimann, Thomas Ljung, klagde treningen med den nye batongen inn for Justitieombudsmannen (JO) for å være trening på overdreven vold (Göteborgsposten 10. januar 2001). Ljung fokuserte særlig på at en av øvelsene i opplæringen var å slå flest mulig slag med batongen mot en «menneske»-markør i løpet av ett minutt. Dette mener Ljung er å påføre mennesker helt unødige skader, og at det derfor ikke må trenes på. Ljung reagerte også på en øvelse der han skulle løpe i full fart inn mellom 10 markører og slå i forbifarten. Han mener at det overhodet ikke må trenes på gjentatte slag, da dette gir liten kontroll over slagene og gir store skader, selv om man skulle være så heldig å treffe kun de tillatte slagområder på kroppen, armer og ben og unngå hode, nakke, hals, skuldre, underlivet og andre farlige områder. Thomas Ljungs klage ble avvist av Rikspolisstyrelsen og JO.

Også leger har kommet med kraftige innvendinger mot teleskopbatongene. Overlege Lars Wallstedt ved Karolinska sjukhuset uttalte i 1999: «Ett otäckt vapen, risken att skada någon allvarligt är betydeligt större än med den gamla batongen. Eftersom den nya er mycket smalara blir kraften på anslagsytan mycket större och risken at man eksempelvis slår av en arm ökar väsentligt.» Når det gjelder stålkulen i enden av batongen sier overlegen: «Det blir effekten densamma som om man slår någon i huvudet med en hammare. Skallbenet trycks inn mot hjärnan. I värsta fall kan patienten avlida.»

Nå er det ikke lov å slå i hodet i verken Sverige eller Norge, enten det er gamle eller nye batonger. Jeg tar en rask telling av arr i min egen hodebunn, og føler meg frem til seks lange, pluss et mindre, men mye dypere et i panna. Disse er påført med «gamle» køller - ett arr fra gummibatong med blytupp, to fra trekøller som ikke hadde ligget i vann og dermed knakk i hodet på meg, to fra trekøller som hadde ligget i vann og dermed slo dypere sår, og de to nyeste arrene fra dagens langkøller i hardplast. Dette er ikke ramset opp for å tale min skjøre skalles sak, men som et eksempel på at slag mot hodet ikke nettopp er noe enkelttilfelle i Norge heller, og at det neppe blir bedre fremtidsutsikter med de nye teleskopsbatongene.

Nå er jeg klar over at min troverdighet ikke er høyt anerkjent i påstander om politivold, så jeg vil heller referere noen journalisters opplevelser i Göteborg i fjor sommer, hentet fra Journalistförbundet i Sveriges hjemmeside www.journalisten.nu. Den svensk-greske journalisten Pericles Korovessis oppga tre ganger til politiet at han var på Schillerska gymnaset som journalist: «Tre gånger svarade polisen med batongslag, först på handen, sedan på axeln, slutligen mot huvudet.» Den 60 år gamle Korovessis ble innlagt på sykehus med hjernerystelse. Reglene som forbyr slag mot hodet er omtrent like fleksible i Sverige som i Norge. Avisen The Socialist i England hadde journalist Paul Mattsson i Göteborg. Der hjalp det lite å vise internasjonalt pressekort. Først fikk han et hundebitt og begynte å blø. Da han ba om at hunden ble tatt vekk fra ham, fikk han et slag av en teleskopbatong i hodet. Han søkte ly inne på et offentlig toalett, men ble innhentet der og slått i hodet med en batong til han falt sammen.

Mange land som har kjøpt inn de amerikanske teleskopbatongene har fått treningsmanualene medsendt fra produsenten. Her instrueres det i å stå klar til slag med batongen hvilende opp langs skulderen, noe som medfører at slagene kommer ovenfra og ned. Britisk politi har ifølge en rapport fra the Police Complaints Authority forsøkt å avtrene dette og øve inn mindre farlige posisjoner. Svensk opplæring understreker også mange ganger at det ikke må slås mot hode, men i Göteborg kunne vi se rekke på rekke med poliser med batongen høyt hevet. Norsk politi pleier å stå med langkøllene hvilende opp langs skjoldet, slik at den mest rette slagretning også her er nedover - mot hoder, skuldre og hals. Hvis det samme skjer i Norge som i Sverige, at teleskopbatongene ofte vil erstatte langkølla i demonstrasjonssituasjoner, er det dessverre grunn til å frykte økt antall hodeskader. Det at stålbatongen er så hendig å trekke opp fra futteralet er heller ikke betryggende.

I Norge har man mye mindre bruk av skytevåpen enn politiet i Sverige og Danmark som alltid er bevæpnet. Det at man skal innhente tillatelse til å bruke våpnene har reddet mange liv, og det er ikke betryggende at et så farlig våpen som stålbatong skal være tilgjengelig bokstavelig talt i en håndvending. Allerede nå har politiet i Oslo en stygg tendens til å slå folk i hodet med de store MagLite-lyktene sine i jern. Jeg har selv sett en ung kvinne bli slått bevisstløs bakfra av en politimann, påført brudd på hjerneskallen og måtte sy et dusin sting. SEFO henla anmeldelsen mot politimannen som intet straffbart uten å snakke med hverken anmelder eller vitner. Et tilsvarende hardt slag med de nye stålbatongene ville vært enda farligere, på grunn av stavens lengde og mindre diameter, samtidig som den veier like mye som stållyktene. Norsk politi risikerer en utvikling som i Göteborg, hvor bruken av teleskopbatongene gjorde dem til et voldelig opprørspoliti som avstraffet demonstrantene på stedet, fremfor å kontrollere situasjonen.