Politi mot slum

Alvorlig tematikk på syre

FILM: Det var mildt sagt overraskende da «Tropa de Elite» stakk av med Gullbjørnen under årets filmfestival i Berlin. For til tross for at den brasilianske filmen tar opp et interessant tema og retter fokus mot en konflikt og en politikk få har inngående kjennskap til, er den rett og slett ikke spesielt god.

Korrupt

Handlingen utspiller seg i en av Rio de Janeiros favelaer, et område preget av fattigdom og kriminalitet. Filmen følger Nascimento, en offiser i BOPE, det brasilianske politiets elitestyrke, hvis spesialitet er å drive målrettete aksjoner i den lovløse slummen. Rettere sagt å infiltrere områder, pågripe narkopushere og drepe alle som gjør motstand.

Nascimento nærmer seg pensjonsalderen, eller som han sier, han er ikke lenger hensynsløs nok til å delta i aksjonene. Men før han kan legge maskingeværet på hylla, må han rekruttere sin etterfølger. Valget står mellom Neto og Matias, to politimenn med forskjellige kvaliteter. Det er denne rekrutteringsprosessen filmen handler om, noe som igjen avslører av et gjennomsyret korrupt politivesen og et samfunn preget av den sterkestes rett.

Polert

Tematisk er filmen både svært interessant og viktig. Få områder er menneskeverdet så lavt og volden så brutal som i slumområdene i Brasil. Nei, det er på utførselen det svikter. For Padilha benytter seg av actionfilmens virkemidler for å sprite opp en flik av alvorlig virkelighet. Noe som har resultert i en nokså endimensjonal og ikke spesielt intelligent film. Regissøren har lagt mer vekt på store skytevåpen, spenning og et kamera i så intens bevegelse at det fører til fornemmelse av sjøsyke, enn den menneskelige tragedien.

Slik sett minner faktisk «Tropa de Elite» om en rekrutteringsvideo for BOPE. Noe som kanskje ikke er så fjernt fra sannheten. Filmen er basert på boka Elite da Tropa, et semifiksjonsverk, skrevet av to BOPE-offiserer, som beskriver den brasilianske elitestyrken.

Filmen legger ingenting imellom hva gjelder å beskrive politistyrkens brutalitet. Men samtidig glorifiserer, polerer og opphøyer den brutaliteten til underholdning. Det blir for unyansert, ureflektert og for preget av Ramboisme, der ofrene i favelaene behandles som lite annet enn skyteskiver for et fascistisk politivesen.