PLYNDRING: Plyndrere tar med seg en dypfryser fra en butikk i Tucuman nord i Argentina. Justisminister Julio Alak sier plyndringene over hele landet «er ikke spontane, men organiserte». De skjedde mens politiet la ned arbeidet for å få høyere lønn. Foto: REUTERS / Scanpix / La Gaceta
PLYNDRING: Plyndrere tar med seg en dypfryser fra en butikk i Tucuman nord i Argentina. Justisminister Julio Alak sier plyndringene over hele landet «er ikke spontane, men organiserte». De skjedde mens politiet la ned arbeidet for å få høyere lønn. Foto: REUTERS / Scanpix / La GacetaVis mer

Politi og røvere herjer i Argentina

Argentina faller sakte til ro etter ei uke med plyndring landet over og et dusin drepte mens politiet la ned arbeidet for å presse fram høyere lønn.

Kommentar

Det begynte i Córdoba, landets nest største by, 700 kilometer fra hovedstaden Buenos Aires, der politifolkene i fylket av samme navn nektet å gå ut av politistasjonene før de fikk kraftige lønnspålegg. Guvernør José Manuel de la Sota tok først ikke politiets utpressing så alvorlig og ba ikke om forsterkninger fra president Cristina Fernández og føderale myndigheter.

Både de la Sota og Fernández tilhører peronist-bevegelsen og er formelt fra samme parti, men de tilhører hver sin fraksjon som ikke er på talefot. Den første ville ikke be om hjelp fra den andre, og den andre ville ikke hjelpe den første. Rekka av feilvurderinger fra guvernør og regjering skulle koste dyrt.

Natta mellom tirsdag og onsdag i forrige uke ble alle lover opphevet i Córdoba. I 35 timer var 1,2 millioner innbyggere overlatt til seg sjøl. Fattige - og andre - plyndret supermarkedene for mat. Andre stjal fjernsynsapparater, kjøleskap, datamaskiner, mobiltelefoner, brennevin, sigaretter og hva som helst annet som kan selges. Bander herjet i gatene. Forretninger ble satt i brann. Butikk-eiere utsatte seg for livsfare ved å forsvare sin eiendom. En person mistet livet og dusinvis ble såret.

Guvernør de la Soto måtte innfri nesten alle kravene fra politifolkene for å gjenopprette lov og orden. Grunnlønna for politifolkene, som var på om lag 4200 kroner i måneden, måtte han doble.

Men snart hadde politifolk på alle kanter av landet satt seg ned for å utpresse myndighetene. Det spredte seg til 20 av landets 23 fylker. Og da bredte også plyndringene seg. Folk fra middelklassen voktet sine hus og forretninger med våpen i hånd. Minst ti personer ble drept på ei uke. Om lag 1 900 forretninger ble plyndret.

President Fernández måtte hente inn 10 000 gendarmer fra grensene til å vokte de mest utsatte stedene i landet. Den store frykten var at plyndringene skulle spre seg til Store Buenos Aires, som er de fattige strøkene rundt den føderale hovedstaden, hvor de verste plyndringene og opptøyene har foregått ved tidligere anledninger. Ingen steder i landet er det samlet så mye fattigdom.

Guvernøren i Buenos Aires, Daniel Scioli, dro i hui og hast hjem fra Rio de Janeiro i Brasil. For å unngå smitte framskyndet han den ekstra månedslønna til jul for en halv million offentlig ansatte. Og han nesten doblet grunnlønna til politifolk, fra rundt 3200 kroner til 6200 kroner i måneden (etter vekslekursen på svartebørsen). Gendarmene, som regnes som mer pålitelige og mindre korrupte enn politiet, ble satt til å vokte supermarkedene. Det skremte vekk mange fattige, som hadde tenkt å forsyne seg med den maten som er blitt for dyr for dem, har mange av dem fortalt til journalister.

Ved hjelp av utpressing - ved å bruke røverne som «forhandlere» -  oppnådde politifolk i gjennomsnitt 30 prosent høyere lønn. Lønnstakerne i Argentina samlet sett har økt lønningene med 26 prosent de siste tolv månedene. Årlig prisstigning anslås til 25,5 prosent.
 
Politiet er den yrkesgruppa som har minst tillit i det argentinske samfunnet. Det er et vanlig syn å se en politibil stanse ved et pizza-bakeri, og et par politifolk går inn og henter noen digre og tykke argentinske pizzaer som de tar med seg uten å betale. Det er en slags «tiende», som de mener å ha rett til og i mange år har innkrevd.

Spør noen hvorfor de gjør det, svarer de at det er til fangene på politistasjonen. Men alle vet det er løgn.

- Er det noen som noen gang har sett politifolk betale en kaffe, en bussbillett eller en pizza? Vi er vant til at de tar med seg tre pizza fordi hvis ikke kommer de på razzia for å undersøke pizzeriaen. Deres inntekter består ikke bare i de pengene de får i banken, sier advokaten María del Carmen Verdú i menneskerettighetsorganisasjonen Correpi til avisa El País.

Hun sier grunnlønna til politifolk i hele landet er høyere enn for lærere, arbeidere eller fagutdannede.

- Men ingen av de andre fremmer drap for å oppnå høyere lønn, sier hun.

Det er vanlig at politifolk ber om coimas - penger til egen lomme - i stedet for å ilegge bøter. Og de er flinke til å finne på overtredelser som en uskyldig stakkar ikke våger å la være å betale for.

I Córdoba, hvor urolighetene begynte, mistenkte man i lang tid politifolk for tvilsomme forretninger, sier redaktøren for avisa La Voz del Interior, Carlos Jornet.

- I mange år snakket folk om at politiet bare tok småfolk, en stakkars djevel som påtok seg skylda for andre. Aldri tok de de store narko-bandittene. Men så i år kom den store narko-skandalen og guvernøren måtte avsette sikkerhetssjefen, politisjefen og sjefen for narkotika-avsnittet. Det folk snakker om nå er at mange politifolk har mistet ekstrainntektene som de tilsynelatende fikk fra narko-handel, sier redaktøren til avisa El País.

Plyndringene og opptøyene kom på et politisk svært ubeleilig tidspunkt, idet Argentina skulle feire 30 års uavbrutt demokratisk styre. President Cristina Fernández hadde forberedt en stor folkefest, som nesten måtte avlyses, men som til slutt fant sted. Det var imidlertid en fest for et demokrati med en politistyrke som kaster inn folks liv, helse og eiendom som forhandlingskort når de er misfornøyde med lønna.

- Man har forsøk alle slags tiltak for å reformere politiet i 30 år med demokrati. Men ingenting har virket hittil, sier advokat María del Carmen Verdú.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook