Politi på lissom

«Let's Be Cops» er et giddeløst sammensurium som gir inntrykk av å være en actionkomedie.

FILM: Jeg anmeldte Luke Greenfields forrige film, den romantiske komedien «Something Borrowed». Jeg husker lite av handlingen, men ifølge terningkastet var den dårlig. Nå har Greenfield byttet sjanger, fra «chic-lit» på lerret til actionkomedie, uten at det hjelper nevneverdig. Ambisjonsnivået er fortsatt lavt, men han holder et jevnt nivå, det skal han ha.

Ryan (Jake Johnson) og Justin (Damon Wayans Jr.) er to kompiser fra Ohio som har bodd i Los Angeles noen år uten å få det store gjennombruddet, mildt sagt. Justin drømmer om å lage det neste store dataspillet, mens Ryan, som var en lovende quarterback som ung, er blitt en taper på noen-og-tretti.

Jevn nedtur
Gutta kler seg ut som politimenn for å dra på en skolefest som viser seg å være et maskeradeball, men når de rusler nedover gata i etterkant, får de en følelse av den oppmerksomhet og respekt som uniformen medfører. Så langt har filmen bydd på et par morsomme scener, men herfra og inn er «Let's Be Cops» en søvndyssende nedtur.

Inn i komedien kommer en gjeng albanske gangstere og da blir det action. Ryan og Justin roter seg inn i de fryktinngytende guttas affærer på Tirana Club og mye av «spenningen» består i om våre to venner evner og ønsker å late som om de er politi.

Lettvint
Jeg har ingenting imot en tullete politikomedie, men det må være en viss konsistens i handling og karakterutvikling. Manusforfatter Greenfield tar snarveier og skaper såpass mange elendig gjennomførte scener at det er fristende å be fyren slutte å late som om han er filmskaper, men det er mulig han sparer på kruttet til han føler tida er inne.

Hadde dette vært en mer interessant film, kunne jeg skrevet et avsnitt eller to om metakomedien som spennende kommentar til politi-buddy-actionkomedien som sjanger, men i tilfellet «Let's Be Cops» får det holde med denne ene setningen.