Norsk politi har havnet på det omdømmemessige skråplanet.

De siste dagene har det kommet enda flere riper i omdømmelakken.

Politiet i Bergen, hittil mest kjent for politivold, grov forfølgelse av interne varslere, og generell ledelsesmessig ukultur, har blitt avslørt for å i tillegg drive utstrakt budsjettjuks.

De har valgt å nedprioritere mindre til mellomstore ikke-voldelige narkotikaforbrytelser. I stedet har de brukt ressursene på vold og sedelighet i sin alminnelighet og spesielt på opprullingen av en rett ut grotesk pedofilisak.

Dette ville jo vært en bra prioritering om det ikke hadde vært for at de - for å pynte på statistikken - har løpt rundt den blå steinen ved enden av Torgalmenningen på jakt etter brukere de kan bøtelegge. En jakt som er i strid med Riksadvokatens prioriteringsanvisninger.

Norsk Narkotikapolitiforening, hittil mest kjent å stå bak politiets beste fester (eller «nettverksbygging i en sosial ramme» som de kaller det når de søker om penger fra Politidirektoratet), har på sin side engasjert seg direkte i å misbruke politimakt for å stenge ned enhver kritikk mot seg selv.