Politiet advarer mot TV-serie

CSI lærer forbrytere å skjule sporene etter seg.

(Dagbladet.no): I seks år har TV-seere kunne følge med på hvordan politietterforskerne i dramaserien «CSI: Crime Scene Investigation» løser kriminalsaker.

Nå advarer politietterforskere i USA mot at TV-serien gir opplæring til kriminelle.

Tidligere denne måneden ble Jermaine «Maniac» McKinney fengslet for drapet på en mor og hennes datter. CSI-fan McKinney gjorde sitt beste for å fjerne alle biologiske spor etter seg. Det er blitt mer og mer vanlig, ifølge drapsetterforskere.

- Folk er blitt mer sofistikerte når det gjelder å sørge for at de ikke etterlater spor på åstedet, sier etterforskningsleder Chuck Morrow til nyhetsbyrået AP.

«Maniac» McKinney brukte blant annet blekemiddel for å bli kvitt blod fra drapsofrene. Det er et triks som flere drapsmenn benytter, ifølge andre politikilder.

- Det er ikke uvanlig at blekemiddel, som ødelegger DNA, benyttes når planlagte drap begås, sier en av senioretterforsker Tammy Klein ved Los Angeles County til AP.

Utdanner og oppmuntrer

Klein og andre eksperter mener at krimserier som CSI og Cold Case gir en rekke nyttige tips til hvordan kriminelle skal fjerne spor etter seg.

UTDANNER KRIMINELLE: Krimserier som CSI gir opplæring til kriminelle i hvordan de skal fjerne spor og bevis, mener amerikansk politi. Foto: TVNORGE
UTDANNER KRIMINELLE: Krimserier som CSI gir opplæring til kriminelle i hvordan de skal fjerne spor og bevis, mener amerikansk politi. Foto: TVNORGE Vis mer

Og ikke bare det, politietterforskerne mener også at seriene kan virke direkte inspirerende på hvordan forbrytere begår kriminelle handlinger.

- De utdanner potensielle mordere, sier politibetjent Ray Peavy, som også tilhører Los Angeles County Sheriff\'s Department.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Noen ganger tror jeg til og med kriminelle oppmuntres når de ser på TV hvor lett det er å slippe unna, sier Peavy til AP.

En annen smitteeffekt er at TV-seriene også påvirker juryfolk i rettssaker. De forventer gjerne at aktoratet skal komme opp med høyteknologiske, vitenskapelige beviser.

Tilgjengelig uansett

Her hjemme ble dokumentarserien «KRIPOS» vist på NRK i fjor. Da kunne TV-seere få innblikk i hvordan norske kriminalteknikere og politietterforskere jobber for å oppklare kriminalsaker.

Regissør og medprodusent Kjetil Johnsen forteller til Dagbladet.no at filmselskapet og politiet tok opp disse problemstillingene.

- Vi hadde grundige diskusjoner med politiet, og vi landet på den konklusjonen at det finnes så mye tilgjengelig informasjon om politiets etterforskningsmetoder uansett.

Gjøres i affekt

Politiet ønsket derfor å flagge åpenhet om sine arbeidsmetoder, og heller sette kunnskapen i system.

- Drap og kriminelle handlinger skjer ofte i affekt. De kriminelle glemmer ofte å fjerne biologiske spor som kan brukes som bevis mot dem.

Johnsen bruker det mye omtalte NOKAS-ranet som et eksempel på at selv om den kriminelle handlingen er godt planlagt, hjelper ikke det.

- De tiltalte omtales som mesterhjerner og smarte forbrytere, men de la igjen både det ene og det andre sporet, sier han til Dagbladet.no.

<B>IKKE NOE PROBLEM:</B> Politiet her hjemme syntes ikke det var problematisk at det ble lagd TV av hvordan de jobber med etterforskningen.
<B>SOFISTIKERT:</B> Kriminelle er blitt mer sofistikerte når det gjelder å fjerne spor etter seg. Sara Sidle og de andre i CSI får skylda.