LØFTER: Heller ikke på justisminister Per-Willy Amundsens post klarer politiet å håndtere voldtektssaker etter egne målsettinger. Det er ikke godt nok. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
LØFTER: Heller ikke på justisminister Per-Willy Amundsens post klarer politiet å håndtere voldtektssaker etter egne målsettinger. Det er ikke godt nok. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Bryter egen voldtektsfrist

Politiet er ikke bekymret og jobber videre så godt de kan

Dagbladet mener: Det er ikke godt nok.

Meninger

Politiets håndtering av voldtektssaker går fra kritikkverdig til verre. Bare ett år etter at den ble innført, bryter politiet sin egen tidsfrist for behandling av voldtektssaker med klar margin. Behandlingstida har tvert om økt markant det siste året, fra 152 dager i første kvartal i fjor til 172 dager i samme periode i år, melder NRK.

Tidsfristen politiet satte seg var 130 dager. Selv det kan ikke kalles særlig ambisiøst, men viste seg likevel for optimistisk. Det skulle ikke være nødvendig å minne om, men åpenbart må det gjøres igjen og igjen: Tid er helt avgjørende i voldtektssaker for å sikre tilstrekkelig bevis til å kunne reise tiltale og få en domfellelse. Altfor mange voldtektssaker blir henlagt på grunn av mangelfull etterforskning. Lang behandlingstid er en ekstrabelastning som bidrar til at ofre for seksuell vold og overgrep kvier seg for å anmelde. For den som er anmeldt, er tida også for lang. Det handler om rettssikkerhet.

Regjering etter regjering lover å sørge for ressurser og høyere prioritering. Likevel må politiet nok en gang innrømme at det svikter på det mest grunnleggende plan. Når man ikke en gang klarer å overholde egne frister, er det tegn på at selv slike profilerte prestisjetiltak ikke følges av klare instrukser, eller ressurser og kunnskap. Dessverre tyder Riksadvokatens rystende rapport fra 2016 på at det skorter på kompetanse rundt om i landets politidistrikt, og at kvaliteten på etterforskningen er svært varierende. Blant annet ble politiet kritisert for å være for dårlig i elementær metodebruk, som å sikre spor og avhøre vitner.

Politiet er selv ikke bekymret for at man ikke klarer målene som er satt, i og med at oppklaringsprosenten er stabil. Det er et ørlite fikenblad. Oppklaringsprosent sier lite om kvaliteten på arbeidet. Den inkluderer også saker som er henlagt. Siden politiet år etter år ikke makter å etterleve de politiske ambisjonene når det gjelder behandling av voldtektssaker, bør det tenkes nytt når det gjelder organisering, ressursbruk og kompetanseheving.

Når man ikke klarer å innfri selv lave målsettinger, over lengre tid, er det noe galt i måten man jobber på. I enhver annen virksomhet ville det fått konsekvenser og ført til endringer. Men i norsk politi er man ikke bekymret og prøver videre så godt man kan. Det er ikke godt nok.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook