LEDER

Bryter egen voldtektsfrist

Politiet er ikke bekymret og jobber videre så godt de kan

Dagbladet mener: Det er ikke godt nok.

LØFTER: Heller ikke på justisminister Per-Willy Amundsens post klarer politiet å håndtere voldtektssaker etter egne målsettinger. Det er ikke godt nok. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
LØFTER: Heller ikke på justisminister Per-Willy Amundsens post klarer politiet å håndtere voldtektssaker etter egne målsettinger. Det er ikke godt nok. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

Politiets håndtering av voldtektssaker går fra kritikkverdig til verre. Bare ett år etter at den ble innført, bryter politiet sin egen tidsfrist for behandling av voldtektssaker med klar margin. Behandlingstida har tvert om økt markant det siste året, fra 152 dager i første kvartal i fjor til 172 dager i samme periode i år, melder NRK.

Tidsfristen politiet satte seg var 130 dager. Selv det kan ikke kalles særlig ambisiøst, men viste seg likevel for optimistisk. Det skulle ikke være nødvendig å minne om, men åpenbart må det gjøres igjen og igjen: Tid er helt avgjørende i voldtektssaker for å sikre tilstrekkelig bevis til å kunne reise tiltale og få en domfellelse. Altfor mange voldtektssaker blir henlagt på grunn av mangelfull etterforskning. Lang behandlingstid er en ekstrabelastning som bidrar til at ofre for seksuell vold og overgrep kvier seg for å anmelde. For den som er anmeldt, er tida også for lang. Det handler om rettssikkerhet.

Regjering etter regjering lover å sørge for ressurser og høyere prioritering. Likevel må politiet nok en gang innrømme at det svikter på det mest grunnleggende plan. Når man ikke en gang klarer å overholde egne frister, er det tegn på at selv slike profilerte prestisjetiltak ikke følges av klare instrukser, eller ressurser og kunnskap. Dessverre tyder Riksadvokatens rystende rapport fra 2016 på at det skorter på kompetanse rundt om i landets politidistrikt, og at kvaliteten på etterforskningen er svært varierende. Blant annet ble politiet kritisert for å være for dårlig i elementær metodebruk, som å sikre spor og avhøre vitner.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer