Politiet på tomgang

Norsk politi er blant verdens dyreste og har lav effektivitet. Nå skal det bli endringer. Men vil reformene gå dypt nok?

POLITIDIREKTØR Odd Reidar Humlegård vil ha et mer effektivt politi. Spørsmålet er om det også blir et godt politi. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
POLITIDIREKTØR Odd Reidar Humlegård vil ha et mer effektivt politi. Spørsmålet er om det også blir et godt politi. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer
Kommentar

POLITIET HAR HATT EN politisk særstilling i Norge. Før 22. juli var etaten stort sett hevet over enhver form for systemkritikk. Det var knapt noen som snakket om beredskap, oppklaringsprosenter eller effektivitet. Derimot var det mange politikere som ville fore politiet med mer penger og gi det utvidet fullmakter og metoder langt inn i personvernet. Med Gjørv-kommisjonen og Politianalysen kom omslaget. I går hengte også politidirektøren - politiets øverste faglige leder - seg på den nye utviklingen. Også politidirektør Odd Reidar Humlegård - et navn som passer godt i Harry Potters og Ole Brumms verden - vil ha et mer sentralisert og spissere korps i uniform. Det store spørsmålet er likevel hvor grundige reformer vi kan vente oss. Politikerne bestemmer, men underveis er det mange som vil påvirke sluttresultatet. Ikke minst politiets mektige fagforeninger.

POLITIDIREKTØR HUMLEGÅRD har levert en høringsuttalelse om politireform som nøye følger anbefalingene fra den såkalte Politianalysen. Analysen kom i juni og avslørte at norsk politi har langt lavere effektivitet enn politiet i våre naboland. Det er dessuten i betydelig grad et kontorpoliti som går hjem når kjeltringene går på jobb. Ikke minst er det dyrt. Mens Finland klarer seg med 6.4 årsverk for å besette en tjenestestilling døgnet rundt, bruker Norge ni årsverk på det samme. I norsk helsevesen og i brannvesenet klarer man seg med fem - til sju årsverk i sine vaktsystemer. Årsaken er politiets arbeidsavtaler. Det innebærer at det er behov for 19 årsverk for å bemanne en døgnkontinuerlig politipatrulje på to tjenestemenn.

INGEN AV DE FORELIGGENDE utredningene om politiet, eller sentrale høringsuttalelser, tar fatt i avtaleverket. Den medisin som foreskrives er sentralisering, ny organisering og ny ledelse. Også politidirektøren vil redusere antall politidistrikter fra 27 til seks. Han vil samtidig kutte antall tjenestesteder fra 354 til 210, en reduksjon på 144. På papiret er dette er formidabelt tall, men det omfatter bare åtte prosent av den samlede politistyrken.

REFORMENS GRUNNLEGGENDE idé er at større tjenestesteder skal gi et mer operativt politi som er til stede når hendelser inntreffer og publikum har behov for slike tjenester. Politiet skal ut av kontorene og inn i de uniformerte bilene. Det kraftige kuttet i antall politidistrikter skal etter planen skape mer regional kompetanse og operativ kontroll. Behovet for støtte fra nasjonale enheter som Økokrim og Kripos skal bli redusert. Samtidig skal en rekke av politiets sivile oppgaver flyttes til andre deler av offentlig administrasjon.

AT DET ER BEHOV for et mer effektivt politi som konsentrerer seg om kjerneoppgavene, er hevet over tvil. Men det er ikke like klart hvor grundig reformen blir. Selv om reduksjonen i antall distrikter og tjenestesteder på papiret er formidabel, vil det meste av dagens struktur bestå. De fleste av dagens politidistrikter vil bli videreført som «driftsenheter». Spørsmålet er da om vi bare blir sittende igjen med et nytt lag av politiledere - seks superpolitimestere. Det avhenger av hvordan den sentrale enheten i hvert politidistrikt organiseres, om det virkelig skapes nye kompetansemiljøer som kan brukes bredt.

DET ER OGSÅ ANDRE reformforslag som må fylles med innhold. Det finnes ingen egen utredning som skisserer hvordan politiets sivile oppgaver kan videreføres av andre organer. Namsfogden i Oslo, Alexander Dey, har uttalt at den foreliggende skissen når det gjelder gjeldsordninger og utleggsforretninger setter rettssikkerheten i fare. Politijurister har pekt på at påtalefunksjonen må være en sentral del av en reform. Enkelte forskere mener Politianalysen er overflatisk når det gjelder det viktige forebyggende politiarbeidet.

ETTER DEN TYSKE okkupasjonen har norsk politi stort sett hatt meget høy tillit i befolkningen. Et sivilt, ubevæpnet og nært politi, og en human rettspleie, har lagt grunnlag for bred tillit mellom folket og statens uniformerte ordensapparat. Uten dette grunnlaget, vil bedre effektivitet ha tydelig svekket verdi.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.