LEDER

Nærpolitireformen ble en fjernpolitireform:

Politiet selv vender tommelen ned

Politidirektoratets ledelse preges av en kommandostil som hindrer involvering av de ansatte og lokale tilpasninger. Og politikerne feiger ut.

SKEPTISK POLITI: Et flertall i politiet er negative til den store reformen som nå gjennomføres. Foto: NTB/Scanpix
SKEPTISK POLITI: Et flertall i politiet er negative til den store reformen som nå gjennomføres. Foto: NTB/Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Politiet er inne i en stor endringsprosess. Politiet er også inne i en krise. Det store prosjektet ble lansert med det totalt misvisende navnet «nærpolitireformen». Nå ser alle som vil at den er et sentraliseringstiltak. Verst av alt: Reformen har ingen forankring blant politifolk. Flere undersøkelser av politifolks holdninger til reformen viser dyp skepsis, og den er økende, ikke avtakende. Det er regjeringen som har iverksatt reformen etter vedtak i Stortinget. Forsøk på å dempe sentraliseringseffekten er siden stemt ned. Reformen styres i praksis av Politidirektoratet, ikke av Justisdepartementet.

Professorene Cathrine Filstad og Tom Karp har gjennomført ukesvis med feltundersøkelser, observasjoner, samtaler og spørreundersøkelser av 4500 politiansatte for å se på konsekvensene av politireformen. Resultatene er nedslående. 90 prosent av politifolkene oppgir at beredskapen er blitt dårligere (70 prosent) eller er den samme som før reformen. 80 prosent tror det forebyggende politiarbeidet enten er blitt dårligere eller er det samme som før. Nesten ingen av de spurte tror på målet om ett politi med like tjenester. Nesten ingen av de spurte tror på at reformen gir bedre ressursutnyttelse. Kun 20 prosent av de politiansatte oppgir at reformen gir mening.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer