SKEPTISK POLITI: Et flertall i politiet er negative til den store reformen som nå gjennomføres. Foto: NTB/Scanpix
SKEPTISK POLITI: Et flertall i politiet er negative til den store reformen som nå gjennomføres. Foto: NTB/ScanpixVis mer

Nærpolitireformen ble en fjernpolitireform:

Politiet selv vender tommelen ned

Politidirektoratets ledelse preges av en kommandostil som hindrer involvering av de ansatte og lokale tilpasninger. Og politikerne feiger ut.

Meninger

Politiet er inne i en stor endringsprosess. Politiet er også inne i en krise. Det store prosjektet ble lansert med det totalt misvisende navnet «nærpolitireformen». Nå ser alle som vil at den er et sentraliseringstiltak. Verst av alt: Reformen har ingen forankring blant politifolk. Flere undersøkelser av politifolks holdninger til reformen viser dyp skepsis, og den er økende, ikke avtakende. Det er regjeringen som har iverksatt reformen etter vedtak i Stortinget. Forsøk på å dempe sentraliseringseffekten er siden stemt ned. Reformen styres i praksis av Politidirektoratet, ikke av Justisdepartementet.

Professorene Cathrine Filstad og Tom Karp har gjennomført ukesvis med feltundersøkelser, observasjoner, samtaler og spørreundersøkelser av 4500 politiansatte for å se på konsekvensene av politireformen. Resultatene er nedslående. 90 prosent av politifolkene oppgir at beredskapen er blitt dårligere (70 prosent) eller er den samme som før reformen. 80 prosent tror det forebyggende politiarbeidet enten er blitt dårligere eller er det samme som før. Nesten ingen av de spurte tror på målet om ett politi med like tjenester. Nesten ingen av de spurte tror på at reformen gir bedre ressursutnyttelse. Kun 20 prosent av de politiansatte oppgir at reformen gir mening.

Det er i praksis stryk på alle viktige punkter i egne rekker. Men også blant publikum og lokalpolitikere er det sterk uro. Ved nyttår hadde mer enn 200 kommuner ikke underskrevet samarbeidsavtalen med politiet, som er en viktig del av reformen. Flere ordførere har gitt uttrykk for at det er meningsløst når politiets tilstedeværelse lokalt blir kraftig svekket og lensmannskontor nedlegges. Reformen legger opp til at antall lensmannskontorer skal reduseres fra 340 til 225. Mange av disse hadde bare fire ansatte. Nå sier Politidirektoratet at man trenger 25 – 30 ansatte for å ha et lensmannskontor som i rimelig grad kan ta seg av oppgavene. En bilpatrulje krever ca. 18 stillinger. Da sier det seg selv at sentralisering blir resultatet.

De siste fem årene er det blitt 2000 nye politifolk, og tusen nye kommer innen 2020. Et nytt beredskapssenter til 2.5 milliarder er under oppbygging. Ressursbruken er stor, men resultatene er foreløpig nedslående og den indre forståelsen elendig. Politidirektoratets ledelse preges av en kommandostil som hindrer involvering av de ansatte og lokale tilpasninger. Og politikerne feiger ut.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.