Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

LEDER

Dagbladet mener:

Politiet skal tjene folket

Det er nokså mye å glede seg over når det trygghet, beredskap, kriminalitetsutviklingen og tilliten til politiet.

VIL UTVIDE: Regjeringen vil utvide lagringen av IP-adresser og viser til politiets behov i saker som gjelder barn. Her ved justis og beredskapsminister Monica Mæland. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
VIL UTVIDE: Regjeringen vil utvide lagringen av IP-adresser og viser til politiets behov i saker som gjelder barn. Her ved justis og beredskapsminister Monica Mæland. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Meninger

LEDER: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.

Alle partier vil styrke politiet, noen også andre deler av justissektoren. Politiet er ikke bare en fysisk og juridisk makt, men også et symbol på trygghet. Derfor har politiet en betydelig politisk omtanke, og det er stor vilje til å bruke mye penger på forebygge, etterforske og oppklare kriminalitet. Regjeringspartiene er ikke noe unntak, og politiets særstilling er et gjennomgående tema i den Politimeldingen som i går ble oversendt Stortinget.

Det er nokså mye å glede seg over når det trygghet, beredskap, kriminalitetsutviklingen og tilliten til politiet. I fjor svarte 94 prosent av befolkningen at de føler seg trygge der de bor og ferdes. Andelen som har svært stor eller ganske stor tillit til politiet ligger stabilt rundt 80 prosent. I de siste 15 åra har det totalt vært nedgang på 25 prosent i antall anmeldelser, særlig på grunn av fallet i antall vinningsforbrytelser. Regjeringen skryter selvsagt av at ingen annen offentlig etat har hatt så stor vekst i antall ansatte.

Likevel er ikke alt bare solskinn. Tallet på seksualforbrytelser, ikke minst mot barn, er økende. Digitaliseringen endrer hele kriminalitetsbildet, og dermed etterforskningen. Bare 55 prosent mener politiet kommer raskt til stedet ved behovet for akutt hjelp, selv om korpset er nokså nær egne mål når det gjelder responstid.

De største problemene er stadig knyttet til den såkalte Nærpolitireformen. I stortingsmeldingen prøver regjeringen å komme kritikken i møte med en større vektlegging av politiets tilstedeværelse i distriktene. Hvis den ikke lykkes her, vil Stortinget kunne endre kursen. Det er et annet spørsmål som ikke berøres i meldingen, men som er dokumentert gjennom forskning. Norske politifolk er dypt bekymret over at kontakten med publikum er svekket. Det er det nære forholdet til folket som er tillitens grunnmur.

To nye tiltak lanseres nokså uklart og forsiktig, slik tradisjonen er når det gjelder personvernet. Regjeringen vil utvide lagringen av IP-adresser og viser til politiets behov i saker som gjelder barn. Den vil også gi Politiets sikkerhetstjeneste (PST) et mer “hensiktsmessig hjemmelsgrunnlag for å møte trusselutviklingen”. Dette er ikke nærmere spesifisert, men endringen vil selvsagt handle om å gi politiet bredere adgang til mer inngripende metoder. Slik har det vært i mer enn tjue år, og det er altfor få politikere som våger å bruke bremsen.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!