Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Politimetoder

Politiets bruk av kilder

Kildebruk er den mest etisk komplekse problemstillingen norsk politi jobber med. Det kan lett bli misbruk av sårbare mennesker.

KOMPLEKS: Bruken av kilder burde kontrolleres av en uavhengig komité, der personens motivasjon og bakgrunn kartlegges før et samarbeid opprettes, skriver innsenderen. Her er Eirik Jensen og Gjermund Cappelen i Borgarting lagmannsrett i fjor. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
KOMPLEKS: Bruken av kilder burde kontrolleres av en uavhengig komité, der personens motivasjon og bakgrunn kartlegges før et samarbeid opprettes, skriver innsenderen. Her er Eirik Jensen og Gjermund Cappelen i Borgarting lagmannsrett i fjor. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer
Meninger

En kilde er en person som gir politiet informasjon om kriminelle miljøer. Informasjon er ferskvare, så du må være en del av miljøet for å ha noe å fortelle.

Politiet har ikke lov til å gi kilden betaling eller noen form for tjeneste for tips. Hvorfor velger da noen å snakke?

En del kriminelle er svært sårbare. De har rusproblemer, er ensomme og sliter med dårlig selvbilde. De kan lett bli et offer for manipulasjon.

Gjennom å være en kilde, hjelper du samfunnet med å ta bakmennene. Du blir plutselig viktig, og politiet møter deg med en gang du ringer. Politiet kan ikke gi deg penger, men de kan gi deg egenverdi. I noen tilfeller spiller de også rollen som venn.

Dette er selvfølgelig et spill. For vennskapet forutsetter at du fortsatt har informasjon. Da må du opprettholde kontakten med miljøet, noe som leder til mer kriminalitet og rus for din egen del.

Det sirkulerer også rykter om kilder som har blitt lovet tjenester som politiet ikke kan holde. Enkelte asylsøkere hevder å ha blitt lovet at tips ville hjelpe på søknaden.

Noen kriminelle er kilder for å misbruke politiet. Ved å fortelle om andre, får de fokus vekk fra seg selv. Informasjon blir et slags frikort. Det er ikke veldig mange i politiet som jobber opp mot tunge, kriminelle miljøer, og hvis du peker ut veien i motsatt retning, er det ingen igjen som ser på deg.

Miljøet som jobber med kilder er lite og lukket. Det er også forbundet med høy status. Det gjør at det aldri stilles spørsmål fra utsida. De er en liten gruppe som kontrollerer seg selv. Hovedfokuset er å sikre kilden anonymitet. Det å være skjult, er en forutsetning for trygghet. Når ingen på utsida får vite hvem som snakker, forsvinner også mulighetene til å kontrollere hvem de er og hvordan de blir brukt. En kilde blir sjelden ført for retten, så heller ikke rettssystemet får en kontrollfunksjon.

Kildebruk er den mest etisk komplekse problemstillingen norsk politi jobber med. Min mening er at bruken av kilder burde kontrolleres av en uavhengig komité, der personens motivasjon og bakgrunn kartlegges før et samarbeid opprettes. Aller helst burde politiet trekke et skille mellom personer som er i et kriminelt miljø, og personer som vil ut av et kriminelt miljø.

For dem som vil ut av et miljø, er det mer forsvarlig at politiet inngår et samarbeid om utveksling av informasjon. Politiets bruk av kilder må vokte seg fra å bli misbruk av sårbare mennesker.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media